Ålreit. No er eg i Berlin for å skrive bok, eller det som kanskje skal bli ei bok med litt flaks. (Eg trur det er bestemt frå høgare hald at det skal bli bok). Uansett. Eg tok flyet til Berlin idag tidlig og hadde rota vekk adressa til kåken her i Kreutzberg. Greit nok. Den fekk eg tak i, men med min dårlige tysk (eg er virkelig ikkje glad i språk) klarte eg visstnok å fortelle ein av naboane her at eg skulle besøke ein venn som ikkje var heime før klokka ti over to. Gudane veit korleis eg fekk det til. Eg meinte egentlig å sei at eg hadde gått opp i feil oppgang, og at eg skulle til ein kåk på andre sida av bakgarden, men uansett. Mannen, som hadde 150 klokker i stua som tikka i takt - eg tuller ikkje- serverte kruttsterk kaffe mens eg venta på min venn (eg har ingen venn i Berlin??) som skulle komme klokka ti over to. Presis ti over to toga eg ut, full av kjeks og kaffe, og opp i femte etasje i Forster strasse i Kreutzberg. Her sitte eg no og skjønner ikkje heilt kvifor eg gidder å sitte på nett når eg er i Berlin og ikkje i utbrukte Oslo. Men slik er livet. Ideen var egentlig å teste om nettet funka og når ein først er på nett, kan ein like gjerne blogge og idag bloggar eg om ei bok. Nærmare bestemt eit bok med tre bøker inni: Gigantboka til Ebba Haslund som inneheld "Behag og bedrag", "Døgnfluens lengsel" og "I mangel av sverd".
Haslund har skrive den geniale boka "Bare et lite sammenbrudd", og det var denne som fekk meg til å kjøpe Giganten. Den første Gigant-boka, "Behag og bedrag", vil eg påstå at har ei så tynn story at eg var paff då den var slutt. Den handla rett og slett om ei dame som utga seg for å vere einsam og foreldrelaus og dermed robba ein familie for småpenger, hadde seg med mannen til den nygifte kona i huset, og ellers skjenka dattera full før det viste seg at ho var frå same stad som den bedradde frua og ergo vart avslørt. Den slutta liksom brått og plutselig og eg vart hengande i lause lufta lenge før eg innsåg at hey, det er over. Jøss, tenkte eg, så frekt å gi ut ei slik bok som egentlig for det første er syltynn og som for det andre stoppar brått og uventa. Men så lo eg i skjegget og tenkte at jammen var den ikkje så dum likevel. Eg trur ikkje eg hadde gjort det om det ikkje var Haslund som stod som forfattar.
Neste bok i Gigant-boka er "Døgnfluens lengsel". Denne boka handlar om Maisi som fornuftsgifter seg med Georg (Haslund er mester i å skrive om ekteskapets tragedier, eller real life-ekteskap). Storyen har ikkje eit plott utover å formidle streite familieliv i all sin grellhet: sjølvmordsforsøk, raddistendenser, djevelutdrivelse, galskap, mensblod på brudekjolen, kreft, alkoholisme og utroskap hopar seg opp i store mengder. Sosialrealisme på starten av 1980-talet. Tause menn og kvinner som snakkar, kvinner som kjeder seg, menn som vil gjere karriere, og mennene er aldri den same som den dei gifta seg med berre dei får eit par år sidan. Eg har fortsatt at ca femti sider av denne boka og leste heile veien på flyet. Iskaldt Norwegian-fly. Men nuh er det tid for litt tysk øl. Og så var det den skrivinga. Den tar vi etterpå.
Haslund har skrive den geniale boka "Bare et lite sammenbrudd", og det var denne som fekk meg til å kjøpe Giganten. Den første Gigant-boka, "Behag og bedrag", vil eg påstå at har ei så tynn story at eg var paff då den var slutt. Den handla rett og slett om ei dame som utga seg for å vere einsam og foreldrelaus og dermed robba ein familie for småpenger, hadde seg med mannen til den nygifte kona i huset, og ellers skjenka dattera full før det viste seg at ho var frå same stad som den bedradde frua og ergo vart avslørt. Den slutta liksom brått og plutselig og eg vart hengande i lause lufta lenge før eg innsåg at hey, det er over. Jøss, tenkte eg, så frekt å gi ut ei slik bok som egentlig for det første er syltynn og som for det andre stoppar brått og uventa. Men så lo eg i skjegget og tenkte at jammen var den ikkje så dum likevel. Eg trur ikkje eg hadde gjort det om det ikkje var Haslund som stod som forfattar.
Neste bok i Gigant-boka er "Døgnfluens lengsel". Denne boka handlar om Maisi som fornuftsgifter seg med Georg (Haslund er mester i å skrive om ekteskapets tragedier, eller real life-ekteskap). Storyen har ikkje eit plott utover å formidle streite familieliv i all sin grellhet: sjølvmordsforsøk, raddistendenser, djevelutdrivelse, galskap, mensblod på brudekjolen, kreft, alkoholisme og utroskap hopar seg opp i store mengder. Sosialrealisme på starten av 1980-talet. Tause menn og kvinner som snakkar, kvinner som kjeder seg, menn som vil gjere karriere, og mennene er aldri den same som den dei gifta seg med berre dei får eit par år sidan. Eg har fortsatt at ca femti sider av denne boka og leste heile veien på flyet. Iskaldt Norwegian-fly. Men nuh er det tid for litt tysk øl. Og så var det den skrivinga. Den tar vi etterpå.