Gå til hovedinnhold

Knausgårds lette slentring blant karakterar

Idag vart eg lurt trill rundt. Eg vart lurt til å kjøpe Dagbladet i papirutgave. Rett nok som lesestoff til ein flytur, men årsaka var altså denne berømmelige Knausgård som er på alles lepper om dagen. Han seier han kan ikkje vere i Norge no pga all merksemda. Eg forstår han godt. Uansett. Saka var denne: Knausgårds romanfigurer snakker ut: "En offentlig henrettelse".

I Dagbladet seier Preben Jordal: "Knausgård ville nok ha vunnet mye på å ha som utgangspunkt at alle mennesker er like komplekse som han selv, men den slags humanitet fins det nesten ikke spor av i bøkene. Dette forklarer kanskje bøkenes store appell, men hindre dem også fra å lløfte seg opp på det nivået man skulle tro at de lå på ut ifra hvordan den offentlige samtalen har forløpt."

Dette er noko i same baner som eg har tenkt sjølv: Knausgård framstår som mesterhjernen i bøkene, den som forstår og tolkar alt. Han betraktar andre med eit svært nedlatande blikk, eller enkelt slentrande, liksom slentrar over folk, likegyldig, bruker mennesker på eit vis. Men eg har berre lese halve Min kamp 1, og kan kun uttale meg om denne. Syns uansett sitata frå dagens Dagbladet var litt interessante.

Om du vil vite meir om desse som føler seg uthengt i romanane til Knausgård, kan du sjekke ut http://www.minkamp.no/. Der fører ein av dei blogg. Sitat: "Det ligger menneskeskjebner i kjølvannet etter bøkene, skjebner som har blitt brettet ut i det som har blitt kalt roman, altså fiksjon." Ikkje alle liker å bli til romanfigurar, med andre ord.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...