Gå til hovedinnhold

Bøndene bør kreve at Tine ikkje sprer om seg med ødeleggande faktafeil og vrangframstillingar

Denne saka kjem ikkje til å stanse her, eller med Forbrukerombudet. Om ein ikkje tek tak i markedsføringa og gjer den sannferdig og faktabasert, kjem slike saker til å ramme bøndene igjen og igjen.

Ein må, og det er viktig, tåle å møte tabloid debatt i dagens medievirkelighet med anna enn defansiv retorikk. Kanskje fordi ein frå historia er van med angrep etter angrep. Det har gjort ein defansiv heller enn offansiv. Vi kan sjølvsagt ønske oss ei an medievirkelighet, men det har vi ikkje, og då må vi nesten forholde oss til den som er der. Eg brukar tøffe tabloide verkemiddel, innhaldet i mine saker er ikkje feil av den grunn, men sakene blir tydelige. Det er bra. Ein slår gjennom mediemuren.

Det er ikkje eg som ødelegg for bøndene, det er Tine som har valgt å handtere fakta med ein harelabb. Dette må ein også rekne med at blir avdekt, difor stiller eg meg svært undrande til kampanjen. Bønder bør bli sinte på Tine som ødelegg på vegne av dei alle med sin harelabbaktige omgang med fakta, ikkje på meg som skriver om det. Det er sjølvsagt nokre som blir sinna på meg, det forstår eg jo. Dette slår jo harde sprekker i Tines merkevare, men Tine er skuld i det sjølv. Hadde dei ikkje servert faktafeil på faktafeil, hadde eg ikkje hatt noko å skrive om. Det tok meg fem minutt å knekke reklamen. Det var litt for enkelt. Det var altså for dårlig arbeid bak.

Om det blir meg eller andre som slår til neste gong, veit ein ikkje, men informasjon som kjem fram i slike debattar som denne her på nettet, der bonde etter bonde går i strupen på meg, ikkje på Tine som jo er ansvarlig for kamanjen, seier oss ein heil del. Meg kan de ikkje ta rotta på, men mine innlegg kan opplyse folk om Tines kampanje. Den er ikkje sannferdig.

Det de kunne gjere, for å kome ut av dette med skinnet i behald, er å sjølv forlange frå Tine at ein som markedsførar dykkar produkt, framstår sannferdig. Dette er noko de har krav på som leverandørar, og det er viktig at slike tema blir tatt opp til debatt. Om de ikkje tåler debatt om eigne kampanjer, er det klart at det er noko gale med kampanjen. Eit kvart produkt må tåle å bli gått i sømme. Om dei ikkje tåler dagslys, er det virkelig noko ein må diskutere.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb