Det er eigentleg like greit at seriøse bloggere tar avstand til bloggplakaten først som sist. Thomas Moen sliter veldig med å etablere seg som gründer, har funne på noko gøy som gir han pr i media, og som gjer han svartelista i bloggverda, ei verd der han ønsker å identifisere seg og ønsker å ha sin plattform. Moen virker ha lite webantenner ute. Moen er ein tøysekopp og om han trur han har pondus til å diktere bloggverda, så trur eg han tar ganske feil.
Sist Moen var ute, påberopa han seg Presseforbundet si støtte. Dette hadde han ikkje. Det var løgn. Moen spelar med skitne kort. Dette er eit problem for oss som skal forsøke å argumentere mot han og hans kommersielle interesser. Les meir om problemet her.
Sidan Moen ikkje har særleg oversikt over kva presseplakaten er for noko, altså Ver Varsom Plakaten, så har vi tatt det heilt abc her.
No skal eg forklare kvifor eg reagerer på at Bloggplakaten blir kalt for "plakat". (Første utkast til plakaten, oppdatert utkast). Det er på grunn av Ver varsom plakaten. Det er ein plakat som pressa forheld seg til. Det er ein plakat som journalistar kan, og køyrereglar som skal beskytte både journalistar og dei som blir omtalt av pressa. Brot kan medføre dom i PFU, Pressens faglige utvalg. Der finst altså sanksjonsmuligheter, og det kan det også gjere fordi reglane blir ansett å vere felles køyrereglar. Å bli dømt i PFU, er pinlig. Dei fleste journalistar kan og følger VV-plakaten. Den består av ei rekke etiske normer journalistar forheld seg til.
Ein aksepterer VV-plakaten og PFU fordi dei er demokraisk fundert i pressas eigne organ. Dette står i sterk motsetning til Bloggplakaten som er eit tomannsprosjekt som ikkje er valgt eller representerer bloggarar. Bak VV-plakaten står Norsk Presseforbund, som i sin tur er eit fellesorgan for Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Lokalradioforbund, Landslaget for Lokalaviser samt flere presseorganisasjoner og enkeltstående medievirksomheter. Stiftet 1910 som en landssammenslutning av pressefolk med journalistikk som hovedyrke (Kilde)
Det er difor ikkje så rart når mange reagerer på at ein kallar bloggplakaten for nettopp ein plakat, all den tid vi veit kva som står bak Ver Varsom-plakaten: nemlig pressas eigne organ med brei oppslutning, både faglig og demokratisk.
Å kalle ein bloggplakat for ein plakat, gir inntrykk av at også denne bloggplakaten innehar den same demogratiske grunnfestinga, noko den ikkje har. Det er difor uheldig å kalle den plakat, den kan heller kallast "enkle køyrereglar", eller "enkle retningslinjer".
Om Ver Varsom - plakaten står det også: "Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. "
Skal ein stille slike krav, må ein ha legitimitet. Dette manglar Bloggplakaten. Difor møter den også masse motstand.
Sist Moen var ute, påberopa han seg Presseforbundet si støtte. Dette hadde han ikkje. Det var løgn. Moen spelar med skitne kort. Dette er eit problem for oss som skal forsøke å argumentere mot han og hans kommersielle interesser. Les meir om problemet her.
Sidan Moen ikkje har særleg oversikt over kva presseplakaten er for noko, altså Ver Varsom Plakaten, så har vi tatt det heilt abc her.
No skal eg forklare kvifor eg reagerer på at Bloggplakaten blir kalt for "plakat". (Første utkast til plakaten, oppdatert utkast). Det er på grunn av Ver varsom plakaten. Det er ein plakat som pressa forheld seg til. Det er ein plakat som journalistar kan, og køyrereglar som skal beskytte både journalistar og dei som blir omtalt av pressa. Brot kan medføre dom i PFU, Pressens faglige utvalg. Der finst altså sanksjonsmuligheter, og det kan det også gjere fordi reglane blir ansett å vere felles køyrereglar. Å bli dømt i PFU, er pinlig. Dei fleste journalistar kan og følger VV-plakaten. Den består av ei rekke etiske normer journalistar forheld seg til.
Ein aksepterer VV-plakaten og PFU fordi dei er demokraisk fundert i pressas eigne organ. Dette står i sterk motsetning til Bloggplakaten som er eit tomannsprosjekt som ikkje er valgt eller representerer bloggarar. Bak VV-plakaten står Norsk Presseforbund, som i sin tur er eit fellesorgan for Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Lokalradioforbund, Landslaget for Lokalaviser samt flere presseorganisasjoner og enkeltstående medievirksomheter. Stiftet 1910 som en landssammenslutning av pressefolk med journalistikk som hovedyrke (Kilde)
Det er difor ikkje så rart når mange reagerer på at ein kallar bloggplakaten for nettopp ein plakat, all den tid vi veit kva som står bak Ver Varsom-plakaten: nemlig pressas eigne organ med brei oppslutning, både faglig og demokratisk.
Å kalle ein bloggplakat for ein plakat, gir inntrykk av at også denne bloggplakaten innehar den same demogratiske grunnfestinga, noko den ikkje har. Det er difor uheldig å kalle den plakat, den kan heller kallast "enkle køyrereglar", eller "enkle retningslinjer".
Om Ver Varsom - plakaten står det også: "Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. "
Skal ein stille slike krav, må ein ha legitimitet. Dette manglar Bloggplakaten. Difor møter den også masse motstand.