Eg har gått gjennom forskrifta. Den ligg her og brukar aldri ordet "atferd". Kanskje fordi det er umulig å ivareta pelsdyrs atferd under forholda forskrifta skisserer. Les den her. Det einaste ein har lagt vekt på er observasjon av unormal atferd i paragraf 16: "Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal også ha hyppigere tilsyn."
Men der finst vel knapt anna enn unormal atferd i pelsdyrhald. Her står ingenting om at ein skal ivareta dyras naturlege atferd, berre eteatferd i paragraf 17: "Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd." Og sidan eg tilfeldigvis har jobba på pelsdyrfarm, veit eg korleis dette blir gjort. Naturleg eteatferd i pelsdyrfarmar, er å fore dyra på nettingetebrett eller oppå buret. Naturleg, anyone?
Blant anna blir det påpeikt at det er ulovleg å stille ut levande pelsdyr, på same tid som at pelsnæringa seier at pelsdyr er like tamme og sosialiserte som andre husdyr. Men kvifor får ein då ikkje stille dei ut? Vi har hesteutstillingar, utstillingar av kyr, sauer, griser og høner. Men altså ikkje pels.
§ 9. Forbud mot livdyrutstillinger
Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for dyrene innebærer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed miljø.Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter.
Det enkle svaret er at pelsdyr er ikkje godt nok tamme til at dei tåler den same omgangen med folk som det andre dyr gjer.
Ein testar dyra for tillitsfullheit, men ein testar dei ikkje for arealbehov. Sjølvsagt. Dei lever jo som villdyr i bur.
Ein vektlegg kompetanse, men kva med haldningar? Haldningar er alfa og omega.
Ironisk nok slår forskrifta fast at den skal fremme god velferd og respekt for pelsdyr, på same tid som det er lov å gi dyra tilgang til vatn kun to gonger per døgn. Ein snakkar om at "underlaget skal vere egnet for dyrene til å bevege seg på ut fra art, alder, størrelse og vekt" (paragraf 11), medan underlaget er netting.
"Oppholdsenheten skal til enhver tid være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek" (paragraf 11). Men kvifor får då ein pelsdyrbonde to år på seg for å fikse eit klatrebur for mink? (Veterinærtidsskriftet 1/2011) .
Ein del av punkta i forskrifta er regelrett komiske. Feks paragraf 21 der det står at "alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget". Eller paragraf 25: "Mink skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året", medan det i paragraf 25a blir fastslått at arealet er 0,27 kvadratmeter per dyr. Dette har ingenting med dyrevelferd og ivaretakelse av pelsdyr å gjere. Her står da heller ikkje ein einaste gong ordet "adferd" nevnt. Det blir vel ikkje tatt hensyn til uansett.
Forskrifta kommentert med penn: pdf 1, pdf 2, pdf 3, pdf 4, pdf 5.
Men der finst vel knapt anna enn unormal atferd i pelsdyrhald. Her står ingenting om at ein skal ivareta dyras naturlege atferd, berre eteatferd i paragraf 17: "Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd." Og sidan eg tilfeldigvis har jobba på pelsdyrfarm, veit eg korleis dette blir gjort. Naturleg eteatferd i pelsdyrfarmar, er å fore dyra på nettingetebrett eller oppå buret. Naturleg, anyone?
Blant anna blir det påpeikt at det er ulovleg å stille ut levande pelsdyr, på same tid som at pelsnæringa seier at pelsdyr er like tamme og sosialiserte som andre husdyr. Men kvifor får ein då ikkje stille dei ut? Vi har hesteutstillingar, utstillingar av kyr, sauer, griser og høner. Men altså ikkje pels.
§ 9. Forbud mot livdyrutstillinger
Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for dyrene innebærer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed miljø.Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter.
Det enkle svaret er at pelsdyr er ikkje godt nok tamme til at dei tåler den same omgangen med folk som det andre dyr gjer.
Ein testar dyra for tillitsfullheit, men ein testar dei ikkje for arealbehov. Sjølvsagt. Dei lever jo som villdyr i bur.
Ein vektlegg kompetanse, men kva med haldningar? Haldningar er alfa og omega.
Ironisk nok slår forskrifta fast at den skal fremme god velferd og respekt for pelsdyr, på same tid som det er lov å gi dyra tilgang til vatn kun to gonger per døgn. Ein snakkar om at "underlaget skal vere egnet for dyrene til å bevege seg på ut fra art, alder, størrelse og vekt" (paragraf 11), medan underlaget er netting.
"Oppholdsenheten skal til enhver tid være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek" (paragraf 11). Men kvifor får då ein pelsdyrbonde to år på seg for å fikse eit klatrebur for mink? (Veterinærtidsskriftet 1/2011) .
Ein del av punkta i forskrifta er regelrett komiske. Feks paragraf 21 der det står at "alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget". Eller paragraf 25: "Mink skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året", medan det i paragraf 25a blir fastslått at arealet er 0,27 kvadratmeter per dyr. Dette har ingenting med dyrevelferd og ivaretakelse av pelsdyr å gjere. Her står da heller ikkje ein einaste gong ordet "adferd" nevnt. Det blir vel ikkje tatt hensyn til uansett.
Forskrifta kommentert med penn: pdf 1, pdf 2, pdf 3, pdf 4, pdf 5.