Gå til hovedinnhold

Aps landsmøte har gått inn for å avvikle pelsdyrnæringa! Gratulerer!

No er det berre å fortsette arbeidet mot pels fram til eit totalforbod ligg på bordet. Vi kan håpe at det ikkje ligg langt inn i framtida. Å forsvare pels i vårt samfunn er ikkje mulig, verken utfrå etikk, fag eller økonomi. Det er ei næring frå fortida, ikkje ei næring for framtida.

- 6 av 10 Ap-velgere er mot pels
- Pelsnæringen gir bare få og ustabile deltidsarbeidsplasser
- Likevel mottar pelsnæringen nesten 50 millioner av våre felles skattekroner hvert år

Eg har gått gjennom den nye pelsdyrforskrifta og den viser tydeleg ei næring langt bakpå. Dei krav som er sjølvsagte, så sjølvsagte at ein ikkje ein gong nevner dei for hald av andre dyreslag, er praktiske reglar i dagens pelsregelverk.

Arbeiderpartiets vedtak om pelsdyroppdrett

"Styrt avvikling av pelsdyroppdrett etter en overgangsperiode med omstillingsmidler
Arbeiderpartiet mener det er forbundet med store utfordringer innen dyrevelferd i pelsdyrnæringen - noe både Den norske veterinærforening og Veterinærinstituttet har påpekt. Brudd på gjeldende regler i bransjen har vært avdekket gjentatte ganger, både gjennom media og av Mattilsynet. Næringen har fått flere sjanser til å forbedre forholdene uten å kunne vise til gode nok resultater.

I all hovedsak, drives næringen i dag på deltid i tillegg til annen næringsvirksomhet. I løpet av de siste ti årene har over halvparten av pelsdyrfarmene i landet blitt lagt ned, og det er nå rundt kun 300 pelsfarmer i drift.

Samtidig har holdningene til dyrevelferd vært i utvikling siden driftsformen ble etablert på 1930-tallet. Arbeiderpartiet mener at sannsynligheten for at pelsdyroppdrett skal kunne drives i overensstemmelse med dagens krav til etisk dyrehold, virker liten.

Arbeiderpartiet går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbruket sine ressurser, blir stilt til rådighet i avviklingsperioden.

Arbeiderpartiet vil gjennom dette at storsamfunnet viser ansvar for næringsutøverne, samtidig som hensynet til dyrevelferden ivaretas."

Følg Aps landsmøte direkte på web.
.
Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...
Les mer

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...
Les mer

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...
Les mer