13. mai 2011

Menn taper, sies det. Men hvilke menn? Og hvem taper de mot?

(saka er trykt i tidsskriftet Fett i 2006, men sidan det er eg som har skrive den, tillet eg meg å legge den på web)

Menn troner fortsatt på de fleste topplederstillingene og de største pengesekkene. Likevel kommer bekymringsmeldingene på løpende bånd i alle kanaler: Noe må gjøres for framtidas menn. Jenter fosser fram, tar høyere utdanning, gjør det bra, inntar mannsbastioner. Guttene står igjen som de nye taperne. 
 
- Det blir feil å si at «gutter taper». Mange gutter gjør det fremdeles veldig bra, sier sosiolog Ivar Frønes.
– Men det er altså grupper av menn som kommer dårlig ut. Da industrikulturen gikk i oppløsning var det som noen unge menn mistet fotfestet, mens en strøm av unge kvinner beveget seg fra husmorrollen til lesesalen. Uansett hvor feil det uttrykkes når man sier at «menn taper», så er dette århundrets kulturrevolusjon, hevder Frønes.

- Menn er oftere i fengsel, de som gjør det skikkelig dårlig på skolen er menn, flere av de som er langtids sosialklienter er menn, og flere menn enn kvinner er narkomane og alkoholiserte. Men mange menn er også blant de beste. Menn er mer polarisert på statistikken enn kvinner. Noen menn gjør det svært godt i utdanningssystemet, men menn er også sterkt overrepresentert blant de som gjør det dårlig. Kvinner fordeler seg mer fra midten og oppover, hvis vi for eksempel ser på skolekarakterer.

Menn er altså det ekstreme kjønn både på elendighetsstatistikkene og i den andre enden, der de troner trygt på pengemakta og politisk makt. De siste seks årene har lønnsutviklingen for menn og kvinner vært omtrent den samme, og kvinnenes lønn utgjør nå 87 prosent av menns, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Så hvem taper menn i forhold til? De taper i forhold til egne og andres forventninger til mannsrollen, skal vi tro mannsforskerne.

Menn som ikke matcher krava
I et arbeidsliv med store krav til fleksibilitet og innsikt i en stadig skiftende teknologi, er det flere menn som ikke henger med i svingene. Flere av disse står i fare for å skvises ut av arbeidslivet eller ende på bakrommet til fordel for yngre og mer fleksible kjønnsfrender. Per Kristian Dotterud, daglig leder ved Reform ressurssenter for menn i Oslo, snakker om arbeidslivet som et parameter på hvor menn kommer dårlig ut.
- Vi ser at mange menn blir tidlig uføre, fordi deres kompetanse og tilpasning ikke matcher kravene det moderne arbeidslivet stiller til fleksibilitet og tilpasning til ny teknologi. Her kan man snakke om en gruppe som blir marginalisert og ender opp som arbeidsledige eller uføretrygdet.

- Kontrasten mellom mannsrollen, representert ved menn som fungerer bra og som det står om i avisa, og de som havner utenfor, blir veldig stor og kan utgjøre en belastning i seg selv, sier han.
- Fattigdom i seg selv er et problem, men for en del menn vil tap av arbeid og forsørgeridentitet i tillegg forsterke belastningen. For mange menn er identiteten stort sett knyttet til det å være i arbeid og å forsørge. Mange som står utenfor arbeidslivet faller langt og tar det tungt, sier Dotterud.  

High school dropouts
I den andre enden av arbeidslivet står ei gruppe unge menn som skal inn på markedet.
- Før kunne man slutte etter syvende klasse, ta seg jobb på lager, dra på fiske eller jobbe i jordbruket, mens det i dag er nesten obligatorisk å fullføre videregående skole, sier Dotterud.
Om lag 90 prosent av dagens 16-18-åringer er i videregående skole. En del av disse faller fra og frafallet er høyere for menn enn kvinner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Av elever med innvandringsbakgrunn som begynte på videregående opplæring i 1999, var det 46 prosent av guttene og 29 prosent av jentene som ikke fullførte. Størst var frafallet blant menn fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika med henholdsvis 60 og 57 prosent. Til sammenligning var det 29 prosent av etnisk norske gutter og 20 prosent av etnisk norske jenter fra 1999-kullet som valgte å avbryte videregående opplæring.
 
- I dagens samfunn får man så å si ikke heltidsjobb i når man er mellom 16 og 20 år. I tillegg til de som dropper ut, har en ei gruppe som fullfører, men har såpass dårlige karakterer og er så teoretiske svake, at de ikke tar videre utdanning, sier Dotterud.
Mange av disse guttene ikke kommer inn i samfunnsmaskineriet videre, og står i fare for å marginaliseres ut i vold, rus og kriminalitet. Vi har et arbeidsliv som ikke i tilstrekkelig grad fanger opp dem som ikke etterkommer kunnskapssamfunnets krav, ifølge Dotterud. Og det rammer menn hardere enn kvinner, mener han.
- Jenter finner andre mestringsstrategier. Om de ikke har noen utdannelse å falle tilbake på, finner de seg kanskje en mann og får barn. De kan jobbe deltid, bli omsorgspersoner eller bli forsørget og synes det er helt greit fordi de kan få barn, har nære venner og en partner som sikrer dem økonomisk, mener han.
- Menn vil sjelden finne en partner som forsørger dem, og menn synes heller ikke de kan være hjemme med barn på samme måte. Det er lettere å leve utenfor arbeidslivet for kvinner. De har objektivt sett flere karriereveier enn menn, blant annet som mor, hevder Dotterud.

Negative identiteter
Mens kvinner kan velge en karriere som mor og tilsynelatende innfinne seg med tilværelsen, topper menn kriminalstatistikken og bråker mest på skolen. Er gutter bare bråkebøtter av natur, eller handler dette om maskulinitetsidealer?
Det å ikke være flink på skolen, er en av de fremste maskuline markørene, hevder sier forfatter og psykolog Per Are Løkke.

Frykt for å tape maskulinitet fører til at guttene boikotter, raser og ødelegger for seg selv istedenfor å se problemet kreativt: det er faktisk ikke så farlig om du hører på en lærer, selv om du taper maskulinitet på å gjøre det. Guttene etablerer en negativ identitet som bare forsterker seg. Noen av disse guttene havner utenfor samfunnet, andre ikke. Når de mister identitet i fellesskap med skole og venner, er det bedre å utvikle en aggressiv og truende identitet, enn å gå inn i følelsen av tap, sier Løkke som til daglig jobber med unge gutter. 

Fengsel gir status. 

Nina Jon, stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, sier det for mange unge gutter kan gi status å havne i fengsel. Kriminalitet og straff er et gjennommaskulinisert felt. Kun en av ti siktede er kvinner.
Selv har Jon skrevet doktorgradavhandlingen «Sosialisering til underordnet maskulinitet» – en historisk studie av Foldin verneskole for gutter. Guttene på Foldin og andre institusjoner skulle oppdras til å underordne seg samfunnets regler og autoriteter, men samtidig til maskulinitet. En vanskelig kombinasjon, siden det er kvinnelighet som er forbundet med underordning i vår kultur. 
 
- Vårt bilde på hva maskulinitet er skaper dårlige sirkler. En skal framvise mot og krysse grenser. Nettopp dette repertoaret å spille på, dette å være noe til kar, har en del omkostninger, sier hun. Hun understreker at hun likevel vil være forsiktig med å omtale menn som tapere.

Helsetaperne

- Helse er tradisjonelt en arena der en kan si at menn «gjør det» dårligere enn kvinner. En ser en klar overdødelighet blant menn fra tjueeårsalderen og oppover når det gjelder mange ulike sykdommer, sier mannforskningskoordinator Øystein Gullvåg Holter, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Menns tradisjonelle livsstil med mye jobbing, kan til slutt gå hardt utover helsa, mener Holter.
- Dette har nok en sammenheng med hvordan menn tradisjonelt har sett på kroppen sin som et redskap.

Allan White, professor i mannshelse ved Leeds Metropolitan University, har i en stor studie dokumentert at menn i mindre grad enn kvinner oppsøker helsevesenet. Det samme avdekkes i en studie av menn med hjerteinfarkt, utført av forsker og sosiolog Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo.
- Når jeg først spør dem, sier de sykdommen kom som et sjokk. Når mennene lenger ut i intervjuet utdyper hvordan de har hatt de i forkant av infarktet, sier de at de har fått signaler om at noe var galt, men at de ikke har tatt hensyn til det eller oppsøkt lege, fordi de har hatt så mye å gjøre, sier Lilleaas.
Mennene Lilleaas intervjuet var alle i aldersgruppen 45-75 år.
– Forskning viser at menn i mindre grad enn kvinner tar hensyn til egen helse og strever med en form for mannlig selvbeherskelse. Dette fører til at mange benekter helseproblemene og heller lider i stillhet. Noen forskere kaller det en bagatellisering av problemer. Denne bagatelliseringen har jeg påvist i tidligere forskning.

Syke menn gir syke koner

I boka «Trøtthetens tid» skriver Ulla-Britt Lilleaas og Karin Widerberg om menn som på spørsmål om hvordan de håndterer trøtthet, på begynnelsen av intervjuet svarer at trøtthet ikke er noe problem. Etterhvert kommer det frem at de har fått en rekke signaler om at kroppen var overbelastet. Mange av disse mennene led av alvorlige stressymptomer.
- Det strider med maskuline idealer å ta hensyn til kroppen og å snakke om at en er sliten. Det jeg også finner, er at menn kan snakke om det, men på andre måter enn kvinner. Derfor er det ikke så lett å fange opp signalene i og med at de ikke går til legen. Derfor mener jeg helsepersonell må snakke med menn på andre måter enn de snakker med kvinner.

Lilleaas viser til sosiologen Pierre Bourdieu, som mener kvinner i situasjoner der mannens maskulinitet trues, inntar en underdanig posisjon for at han skal kunne framstå som den sterkeste i forholdet.
–Kvinner tar ansvaret for mannens helse både før og etter at han blir syk, og for på en måte å ivareta hans maskulinitet, tar kvinnene ansvar for følelsesarbeidet, så mennene kan være tause. Konene blir syke av å ta så mye ansvar, sier hun og peker på at det er et sentralt funn i mange internasjonale studier at menn snakker mindre om problemer enn kvinner.

Kjønnsmarkedet.

Kvinners antatte makt og menns antatte avmakt på kjønnsmarkedet har vært blant de heteste temaene i de siste årenes mannsdebatt. Menns problem er at de ikke er oppdatert på hva som forventes av dem, mener Per-Kristian Dotterud fra Reform.
Det er en del menn som ikke har fått med seg at kvinner og krav til samliv er annerledes enn før, sier han.
Dagens kvinner med egen inntekt og egen karriere stiller helt andre krav til et samliv enn tidligere. Samliv betyr ikke lenger materiell sikkerhet, men krav om fortrolighet, nærhet og et godt seksualliv. Menn som erkjenner at å leve i Norge i 2006, innebærer likestilling, klarer å holde på partnerne sine.
Kvinner tar initiativ til 70 prosent av samlivsbrudd. Statistikken viser at det blir flere og flere barnløse menn, spesielt i aldersgruppen over førti. Dotterud tror denne økningen er et resultat av at mange av disse mennene ikke tilfredstiller kvinnenes krav til frihet, kommunikasjon, fortrolighet.

Får ikke barn.

I artikkelen Færre menn blir fedre dokumenterer forskningssjef i Seksjon for demografi og levekårsforskning ved Statistisk sentralbyrå, Kari Skrede, at det har vært en markert nedgang i andelen menn som ved 40-årsalder bor sammen med barn. I artikkelen Foreldreskap i forandring - færre menn blir fedre skriver Skrede at andelen barnløse ved ulike alderstrinn har økt for begge kjønn, men betydelig mer for menn enn for kvinner. Her foregår det en sterk sosial seleksjon som i stor grad er styrt av kvinner.

Menn med svak økonomi som blir far i ung alder, blir ofte valgt bort av kvinnene og bor i liten grad sammen med barn senere i livet. Deres forsørgerevne er ikke bedre enn velferdsstatens, og en tilværelse som enslig mor er bedre enn et liv sammen med mannen, sier Skrede. Hun forteller at denne gruppa av menn marginaliseres ut av kjønnsmarkedet og i liten grad gjenbrukes som fedre.

Den geografiske fordelingen viser at den største andelen av barnløse menn med lite utdanning og lav inntekt, bor i distriktene, hvorav en betydelig andel bor sammen med foreldrene. Disse er lite interessante som partnere. En annen gruppe barnløse menn velger å satser på en karriere på arbeidsmarkedet fremfor familie. Begge disse gruppene er tapere i forhold til å få en permanent familieetablering.

Fedre etter skilsmisse

Øystein Gullvåg Holter påpeker at fordeling av barna etter skilsmisse er et område der mange menn vil si at likestilling mangler. Menn kommer ofte kommer ut som den tapende part når parforhold med barn oppløses, mener han.
Etter hvert som trendene har endra seg fra at far skal være tilbakeholden til at far skal være aktiv og nærværende, har det blitt mye tøffere for fedre når barna flytter ut for å bo hos moren. Mange menn blir knust, sjukemeldt og drikker for mye etter en skilsmisse, sier Gullvåg Holter.
Hele oppfatningen av at mor er den beste omsorgspersonen kommer fra patriarkatet, har blitt bygd inn i skilsmisseordningene for kvinner og blitt værende. Kjønnspolitisk vil jeg si at det at en ikke har klart å komme frem til en bedre ordning, er en klar feministisk utfordring.
Etter en skilsmisse sitter mange menn igjen uten en nær samtalepartner, noe som kan akselerere følelsen av tap. Mens vennskap for kvinner er basert på verbalitet, er vennskap for menn knytta til handling, felles interesser og ofte arbeidslivet.
-- For mange menn er nærhet og fortrolighet knyttet til samliv. Jeg opplever grupper som sliter både i forhold til kjønnsrollen og i forhold til samfunnet og seg selv. I tillegg til de gamle krava, far og forsørger, skal du være omsorgsfull far, kommuniserende partner, sier Per Kristian Dotterud.

Innvandrermenn

Det har vært gjort lite forskning på innvandrermenn. Her er det stor mangel på kunnskap. Det virker som om det nordiske arbeidsmarkedet er forholdsvis etnisk vanskelig, og sjansen for å stå utenfor er relativt stor, sier Gullvåg Holter.
Per Are Løkke peker på at fedre som mister jobbene sine, fikk følelsen av at de ikke fikk det til, og at samfunnet sviktet dem. Muslimske menn tenker at hele verden svikter dem. På ett nivå er det sant, men på et annet nivå ikke.
Henvender man seg til statistikken, viser tall fra SSB at blant mannlige ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i aldersgruppen 25-29 år, var det en sysselsettingsprosent på 61,3 mot 81,2 blant menn uten innvandringsbakgrunn. Blant ikke-vestlige etterkommere var tilsvarende tall 69,9 prosent. Både hos ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere og ikke-vestlige etterkommere var sysselsettingsandelen vesentlig lavere for kvinner enn menn.