Gå til hovedinnhold

Fjørfenæring på ville vegar

Per Olaf Lundteigen har vore ute fleire gongar og refsar norske kyllingprodusentar for å produsere sjuk og usunn slaskekylling. Då mobilserer bønder, Bondelaget og politikarar frå Senterpartiet mot Lundteigen. Det er viktig å halde dette hemmeleg. Forbrukarane skal ikkje vere klar over korleis produksjonen foregår. 

I vår skreiv eg ein kommentar om dette i Klassekampen basert på ny forskning.
No har NRK laga ein dokumentar som viser det same, Rødt kjøtt er sunnare enn kvitt, basert på den same forskninga.
David Koht-Norbye, leiar i Fjørfelaget, skriv på lesarbrevplass i Nationen sist veke: «Når hun (Viken) skriver om «stadig aukande burbasert produksjon av kjøt (fjørfe)», avslører hun fullstendig mangel på kunnskap om norsk produksjon av kylling og kalkun.» Fjørfelaget vil forsvare den uetiske fjørfenæringa med nebb og klør.

Lesarbrevet var eit svar på min kronikk om sekterismen i Bondelaget og korleis ein forsvarer og dekker til kritikkverdige forhold i norsk landbruk. Les den her i uredigert fullversjon.

Eg kan berolige Koht-Norbye. Eg er fullstendig klar over korleis norsk fjørfe lever. I kronikken «Fråbeite til bur», Aftenposten 17.februar 2011, skriv eg dette: «Norsk landbruksproduksjon vert i stadig større grad flytta frå dyr som blir slept på beite, til dyr som lever heile livet i bur eller i oppvarma innandørs hallar, frå gras og lokale forressursar til importert kraftfor. Eg snakkar om kylling, kalkun og verpehøns.»

Når Koht-Norbye skriv «skal fortsette å ha hele sitt liv på en stor flate i et godt inneklima tilpasset fjørfeet!» er det grunn til å spørre seg kven som driv vranglære.
Lat meg sitere ein bonde frå fjørfenæringas eigne rekker. I artikkelen «Leve, for å vokse», Morgenbladet, 8.april 2011, blir det beskrive korleis kyllingar står så trangt at dei vert trampa ihjel når ein går gjennom hallen.

Vi veit at kalkun i fangenskap slit med ødelagde og degenererte hofteledd. Ein har avla fram broilerkyllingar som berre kan få lov til å ete førti prosent av det dei hadde sett til livs om dei fekk fri tilgang til mat. Dei går konstant svoltne.

I Norge køyrer ein fraktebilar med kyllingar i islagde kassar i 25 grader minus utan varme på, der høge prosentandelar dør før dei kjem til slakteriet. Om sommaren dør kyllingane i bilane medan dei ventar utanfor slaktehusa. Bilane manglar godkjende luftesystem.
«Så lenge forbrukerne bestemmer menyen selv, er viktig at norsk landbruk streber etter å levere det kundene vil ha», skriv Koht-Norbye.
Men metoden fjørfenæringa har valgt for å levere, samsvarer betre med dyreplageri enn dyrevelferd uansett kor mykje næringa forsøker å dekke til fakta. Det handlar om ei næring som i stadig større grad fråskriv seg etikk og samfunnsansvar.
Og ikkje nok med dette. Det viser seg at kjøt frå kyllingar som kun er fora på kraftfor, er skadeleg for helsa di. Det er kvitt kjøt framavla på ein naturleg diett som er bra for deg. 
Det er på tide forbrukarane forlanger ein sunn kylling produsert under etisk akseptable forhold. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...