Stygge overgrep mot kvinner blir i media framstilt som lett underhaldning. Natt til søndag møtte eg ein mann som slo. (denne side 2 - kommentaren står på trykk i denne vekas Dag og Tid ). Sein lørdagsnatt gjekk eg frå fest på Grønland til Grünerløkka. Berre ein og anna fest var i ferd med å slokne oppover i etasjane. Det var tomme gater og nachspielstemning. Og sjølv om du gjerne vil ha draget på dei kjekke gutta på fest, vil du aldeles ikkje ha draget på gutta som du møter ute i gatene nattestid. Eg heldt stø kurs heimover. Og kvar natt eg med fast kurs har gått gjennom meir eller mindre folkefulle gater, kan eg dagen etter lese om alle drap og voldtekter som skjedde same natt, til same tid, eit kvartal unna, i neste bydel, på trikkestoppet der eg pleier stå. Det kan skje kven som helst, når som helst. Det nytter altså ikkje å vere redd. Vold gjer meg forbanna. Likevel er eg på vakt. Kvifor skal eg måtte vere på vakt i gatene nattestid? Stikk etter augenes Fordi det er ikkje alltid tr...

Serien er basert på mitt feltarbeid og reportasjeopphald i Andhra Pradesh, India, i desember og januar i år. For å lese blogginnlegg frå opphaldet, klikk her. Beautiful people. Medak district, Andhra Pradesh. From India From India From India From India

og med tidenes beste rektorplakater . Det plakatkonseptet var jammen kult. Takke meg til støv når vi kan meske oss med supermann! Og ikkje det at Wyller er støv, han virker som ein grei kar, men Ottesen har glimt i auget og brei erfaring. Det er på tide med ein gubbe med glimt i auget bak spakane ved Norges største og viktigaste utdanningsinstitusjon. Ut av bobla, blir ein kunst å få til. Ut i offentligheten og bli ein viktig samfunnaktør. Eg har skrive om dette før. Ut av bobla og Utdanningskonsumentene kommer

Selv om kjønnsdebatten går, betyr det ikke at feminismen oppleves som relevant. På et mørkt loft i Den norske bokbyen i Fjærland kom jeg i sommer over store mengder av det feministiske tidsskriftet Sirene fra 1970- og tidlig 1980-tall. Jeg kjøpte alle, og etterhvert ble jeg sittende å lese side opp og side ned. Det var noe befriende med Sirene- utgavene, noe liketil og upretensiøst. Jeg var hensatt i en verden av praktiske problemstillinger, av mange sider med engasjerte, ofte anonyme leserbrev signert "Kvinne, 40 år", eller "Tove", flere sider med dikt og ingresser av typen "Mor til 12 synger ut om kvinnen i politikken, ekteskapet og på arbeidsplassen" (Sirene 2-1973). Det var kanskje uprofesjonelt og spekket med mange brudd på det vi i dag vil kalle for godt stoff, men uansett. Jeg fikk innblikk i menneskene bak byline og et bilde av leserne. Bladet et levende produkt, og dermed også en relevant arena. Sirene ble lagt ned i 1983, i dag har vi det feminis...

Ikveld kl 19.00 på U1, SV-fakultetet på Blindern. AnneViken, Cathrine Holst, Øystein Gullvåg Holter live on stage med innledninger. Politikk, makt nettverk! Feminist?? Feminisme i politikk, i akademia, i media. Over til noko anna, men kanskje noko av det same. Det er ikkje den som fyller symbola med politikk er ikkje dei same som treng frigjering. (Ja, vi snakker hijab-debatt), og eg les Gruvekanari-bloggen, den har eit bra innlegg: er det kvinnefrigjering å fortelle ei kvinne at ho gjer feil valg på feil premisser? Eg siterer: "En kan diskutere seg fram til hva som er symbolets (denne gangen hijabens) politikk, komme til et svar, og ut fra det konkludere at kvinner som velger [hijab] gjør det fordi de er kontrollert på et nivå utenfor det som oppleves som valg. De vet ikke bedre. Men jeg trodde at kvinnefrigjøring skulle være et frigjørende prosjekt? Er det bedre at en generell offentlighet mener at det du føler som riktig, er feil, enn at menn sier at du ikke forstår at vi bare...

http://radiorakel.no/ må dessverre høres på direkten ettersom vi enno ikkje har streaming og andre avanserte greier, men kan høres live her på internettet. Vert er AnneViken

Sidan Førdefestivalen er så tøff, får den lov å reklamere gratis for seg sjølv på firda.no sine heimesider. Snakker om lokal dugnad. Nivået på journalistikken på firda.no vert verre og verre. (Firda på papir held eit heilt anna nivå). Skal ein le eller grine? Her ligg ute bildeseriar av Jens, som om Jens er noko så særlig spesielt å få besøk av at ein må ha bildeserien liggande ute i vekesvis. Ein gir eit sterkt inntrykk av at på bygda ser vi sjelden noko til dei store gutta, vi er i bakevja. Eventuelt: vi på bygda har eit nasegrus, lettare patetisk forhold til makta i tigerstaden. Neste tolkning: vi har ikkje noko forhold til makta i Tigerstaden, så vi omtaler den så naivt vi overhodet klarer, uten å vite det sjølv vel å merke, sidan vi veit like lite om makta i tigerstaden som den gjer om interiøret på soverommet vårt. Lokalpressa slit med imageproblemer, og det med svært god grunn.