Tenketanken (som er nedsett for å legge ein plan for korleis betre omdømet til Sogn og Fjordane) har lagt fram ein rotete rapport. Gi oss heller gode lokalpolitikarar. (kommentaren stod på trykk i Firdas lørdagsutgave 26.januar 2008 i den faste kommentarspalten Arena der eg er spaltist). I lokaldemokratiet skiftast politikarane hyppig. Hyppig utskifting gir tap av erfaring, opparbeidd nettverk og politisk kompetanse, blant anna lobbykompetansen som trengs når Sogn og Fjordane skal få gjennomslag for krav om å få del i ressursane på kystnær sokkel. Ved å betre vilkåra for dei som tek på seg lokalpolitiske verv, kunne ein få ein sterkare lokalpolitisk kontinutet. Mindre gjennomtrekk vil git eit meir rutinert og robust lokalpolitisk styre. Godt lokalt styre kan i sin tur styrke lokalsamfunna, og gjere distrikta til meir attraktive stader å bu. Og no snakkar vi om marknadsføring. Uansett politisk styre. Stadig færre vil flytte frå bygda til byane, kort sagt fordi dei store flyttest

Martin Skauen ‘There’s plenty of gold, I’ve been told’

Ja. Hvilken vil du anbefale? Kan jeg velge selv? Jeg vil lære å gå gatelangs uten å ha hastverk. Hva skal jeg bli? Jeg vet mye om meg selv. Gi meg tillit. Ver så snil. Jeg gjør alt du sier. Bare du gir meg penger. Er det det du vil jeg skal si?

Hvem er jeg når jeg ikke har en jobb? Jeg definerer meg i stor grad utfra hva jeg gjør. Nå gjør jeg ikke noe spesielt, så hvem er jeg da. Er jeg ingenting? Jeg er iallefall ikke "ingen". Jeg er fortsatt meg, men meg er en annen person enn hva jeg var da jeg hadde en jobb å gå til hver dag. Da var jeg "Anne som går på jobb". Før: Jeg heter Anne. Jeg jobber i avis. Nå: Jeg heter Anne. Jeg gjør hemmelig ting. Men jeg er fortsatt Anne, selv om Anne ikke lenger er den Anne var for en uke siden. Greit nok. Jeg har selv valg å ikke ha noen jobb, og per dags dato står dette for meg som et noe mystisk påfunn. Hvorfor ville jeg på død og liv surre rundt uten jobb når det står tusen åpne dører med tusen redaktører og vifter med penger og vil betale for at jeg skal rusle rundt og finne saker for dem? Det er muligens ganske irrasjonelt og nå lurer jeg på hvem jeg er. Alle andre springer målrettet mot trikken hver morgen mens jeg rusler avstad gatelangs og ser ut i lufta og drikk

.. utspiller seg på Galleri F 15 i perioden 19. januar til 2. mars 2008. “And thus you will dance to your death here, on this hilltop, at the end of the day. And in your last dance you will tell of your struggle, of the battles you have won and of those you have lost; you will tell of your joys and bewilderments upon encountering personal power. Your dance will tell about the secrets and about the marvels you have stored. And your death will sit here and watch you.” Carlos Castaneda, Journey to Ixtlan. Lese meir. GaliBlog Galleri F15.

Den politiske hestehandelen mellom SV og Sp, der den ene (SV) fikk viljen sin med vern av Trillemarka og den andre (Sp) viljen sin om å flytte NVH til Ås, bidrar til å ytterligere svekke SVs frynsete utdannings- og forskningspolitiske rykte. Fredag 11. januar kom forsknings og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) til et fullsatt fellesauditorium ved Norges Veterinærhøgskole (NVH). Hun fortalte at det er hun, som fagstatsråd, som har gått inn for flytting av NVH til Ås, og som har gått inn for sammenslåing av NVH med Universitet for miljø og biovitenskap (UMB). Her var flere hundre tilhørere. Studenter og ansatte satt i trapper og sto langs alle vegger. En etter hvert stressa Aasland la vekt på at flyttingen var hennes ønske. Luften ble tett, tida gikk og det haglet spørsmål fra salen mens Aasland talte det slagne fagmiljøene midt imot. Som femteårsstudent ved NVH har jeg fulgt saken over tid, to ganger har studentene stemt mot flytting. To ganger har vi blitt oversett. Flyttinge

På den dagen Simone de Beauvoir ville ha fylt hundre år, trykte Klassekampen et bilde av ei naken de Beauvoir på framsida. Reaksjonane lot ikkje vente på seg. Feminstar rykka ut og kalte "bildestuntent" for pinlig. Eg kallar meg også feminist, men eg syntes at bildet var nydelig, kort sagt. Sjå bildet her: Information. "Men kvinder gøres i patriarkatet til passive objekter og har derfor længere vej til at blive til eksistentialismens højt besungne frit vælgende subjekt. " (Information) Mitt spørsmål er: skal pornoblader og manneblader ha monopol på naken kvinnekropp? Eller naken kropp i det heile tatt? Når skal vi/ folk/ ein del av venstresidas feminister få eit naturlig forhold til kropp? Kropp er trass alt det mest naturlige som finst. Eg blir til tider så dritlei av feminister som messer om at kvinnekroppen er eit objekt så snart det trykkes eit bilete av ein naken kvinnekropp, uansett setting. Kven er det som gjer kroppen til eit objekt? Den som kaller den for e

Lørdags las eg ein kommentar av journalist Katrine Sele i avisa Firda om tid. Om fullstappa avtalebøker og sjuande sans der ein må leite seg fram til ei ledig luke der ein har tid til å stikke innom naboen på kaffe. Om at tida egentlig berre er det du har her og no, ikkje det du ein gong skal oppnå. Eg har tenkt mykje på tid sjølv. Eg legger jo merke til at nesten alle lever hektiske liv i ein tettpakka timeplan. Eg liker ikkje tettpakka timeplanar. Eg likar å flyte avstad, lage avtalar når det passar seg og ellers vere plan- og avtalelaus. Greit nok, ein har jobb og studier, men ein treng jo streng tatt ikkje ha fleire avtalar enn akkurat det. Det betyr ikkje at ein er planlaus, men at ein har eit litt meir flytande forhold til tid. Ein har jo alltid hundre planar, men alt til si tid og ikkje alt på ein gong. Det er utrulig kva ein får tid til dersom ein lar vere å stresse. Då kan ein også flyte avstad og møte folk når det passar, drikke kaffe og ellers jobbe om natta om ein får lyst

Det var beinkaldt, snø og klokka var halv sju om morgonen. Eg tok fly til jobb. Eg meiner det burde vere forbode å stå opp så tidlig. Det er bekmørkt og ingen aviser unntatt Firda har stått opp. Eg sov heile veien på flyet. Og heile veien på flytoget. Men kom likevel forseint på jobb.

Eg har i året som gjekk lese to og ein tidels stykk biografi/dagbøker. Årets fall. Gerd-Liv Valla. No gledar eg meg til/venter i spenning på neste bok på Valla-fronten. (Dessuten Valla-filmen som er sagt skal kome). Eg meinar begge Valla-bøkene som kom i haust er bra lesestoff, men held ein knapp på DN-journalist Torstein Tranøys Vallas fall som favoritt. Vil du ha heile storyen: les Vallas eiga bok, Prosessen , først og Tranøy si etterpå kort sagt fordi du då får Vallas oppfatning av situasjonen som bakteppe medan du les Vallas fall . Ho ga jo ikkje uttalelser, eller rettare sagt trakk alle uttalelsane som ho kom med til Tranøy. Dessutan er Tranøys Vallas fall langt betre skriven enn Vallas Prosessen. Les du dei i omvendt rekkefølge får du jo både "fasiten" og den beste lesaropplevinga først. Eg vil altså anbefale omvendt rekkefølge. Eg prøvde meg på Karl I Hagens biografi, Ærlig talt , men det var seige greier. Boka begynner med at Hagen var liten gut, gjekk til skulen,