Gå til hovedinnhold

Tromsø dag 1

På mi reise mot nord har eg no kome til Tromsø. Her har eg aldri vore før. Noko av det første eg gjekk på, var desse dyra på gata. Dei står litt rundt omkring her i sentrum. Eg, som den maktsugne jævelen eg er, gjekk strake vegen frå flybussen til Rådhuset for å prate litt med lokalpolitikarar. Det meste av årsaka til at eg gjekk hit, er at eg er journalist og snakkar med lokale om nordområdene, men eg hadde aldri lagt ut på ei slik reise som dette om det ikkje var for genuin interesse i samfunn, politikk, medier og nordområder spesifikt. Dette kan eg skrive langt og mykje om.
Når vi sit i sør og ser mot nord, er det lett å trekke eigne konklusjonar basert på stortingsmeldingar om nordområda, regjeringas nordområdestrategi og den halleluja-prega regjeringsbestilte Econ-rapporten "Ringer i vannet": Econ spår i sin analyse at Norge blir snudd på hodet. Fra fraflytting, arbeidsløshet og statlig tiltakeri blir Nord-Norge omskapt til et pressområde med tilflytting og et dynamisk og sterkt internasjonalt orientert næringsliv. I ECONs scenario er Nord-Norge i 2025 i det økonomiske føresetet. Les meir her. PDF her.
Og sidan det er sabla enkelt å sitte i Oslo og skrive om nordområdene når ein knapt har vore der, tenkte eg at eg kan like godt reise opp sjølv og høyre med lokale folk og næringsliv kva dei tenker. Det er interessant og spanande, og eg lærer mykje, sjølv på kort tid. Korleis ser nordområdestrategien ut frå nord? Frå Bodø? Frå Kåfjord?
Likar området her i nord å bli omtala som ein "petroleumsprovins", slik stortingsmeldingar gjer? Som "Europas nye energiprovins"? Svara er interessante.
Bak desse to dyra på biletet over ser du ambassaden for kommunen Kåfjord. Den står på torget i Tromsø i sommar. Ifjor auka folketalet i Kåfjord med nesten 30 personar, ein av svært få med folketalsoppgang i regionen. Og kva gjer Kåfjord? Dei handlar, dei tenker offansivt, dei tenker utradisjonelt, dei gjer andre ting enn andre kommunar rundt omkring. Når folketalet stuper, må du gå nye vegar der dei gamle viste seg å ikkje fungere. Nokon som har noko å lære?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...