Norske politikere strekker seg ikkje intelletuelt, påstår ein profilert norsk professor under cover. Det er ein sabla treffande påstand, men korleis kan norske politikere strekke seg intellektuelt i det mediaklimaet som finst i Norge?
Tja.
Medialisering: politikere som jager etter pressens og dens dagsordensettende funksjon, vulgarisering av ordskiftet, personfokuset i mediene. Er det i det heile tatt mulig å få til ein saklig politisk debatt? Eg følger ei rekke kommentatorer på twitter og facebook, og det er av og til eit sørgelig fokus å spore. Det handler mest av alt, ser det ut til, om ein vennegjeng som sit å skriv litt kommentarer i kvart sitt mediehus, diskuterer seg i mellom i sosiale medier, for så å gløyme at dei snakker til eit større publikum. Twitter gjer dette veldig eksplisitt tydelig.
Som enkelte påpeikte i etterkant av Frokost med Bernt, og nei, det var ikkje Brox stasjon men slippfestdeltagere på Demokrati før og nå-festen på Chateau Neuf ikveld, så er enkelte i Dagbladet blitt eit symbol på medier i fritt fall, og då særlig eit Dagbladet på tur ned. Dei baksidekommentarane er, ehh, ikkje veldig spennande. For deg som søker noko interessant lesestoff, vel å merke. For deg som liker enkel, vulgær retorikk og som ikkje krever at den som skriver forteller deg noko nytt eller provoserer deg littegranne derimot, er det nok midt i blinken.
Får lyst til å droppe eit sitat: det som ytres offentlig bør ha relevans for andre enn meg sjølv og mine nærmaste (sitatet er stjelt), eventuelt vere skrive bra nok til at det går an å vise fram til andre enn seg sjølv og sine nærmaste. (Blogger teller ikkje).
Tja.
Medialisering: politikere som jager etter pressens og dens dagsordensettende funksjon, vulgarisering av ordskiftet, personfokuset i mediene. Er det i det heile tatt mulig å få til ein saklig politisk debatt? Eg følger ei rekke kommentatorer på twitter og facebook, og det er av og til eit sørgelig fokus å spore. Det handler mest av alt, ser det ut til, om ein vennegjeng som sit å skriv litt kommentarer i kvart sitt mediehus, diskuterer seg i mellom i sosiale medier, for så å gløyme at dei snakker til eit større publikum. Twitter gjer dette veldig eksplisitt tydelig.
Som enkelte påpeikte i etterkant av Frokost med Bernt, og nei, det var ikkje Brox stasjon men slippfestdeltagere på Demokrati før og nå-festen på Chateau Neuf ikveld, så er enkelte i Dagbladet blitt eit symbol på medier i fritt fall, og då særlig eit Dagbladet på tur ned. Dei baksidekommentarane er, ehh, ikkje veldig spennande. For deg som søker noko interessant lesestoff, vel å merke. For deg som liker enkel, vulgær retorikk og som ikkje krever at den som skriver forteller deg noko nytt eller provoserer deg littegranne derimot, er det nok midt i blinken.
Får lyst til å droppe eit sitat: det som ytres offentlig bør ha relevans for andre enn meg sjølv og mine nærmaste (sitatet er stjelt), eventuelt vere skrive bra nok til at det går an å vise fram til andre enn seg sjølv og sine nærmaste. (Blogger teller ikkje).