Gå til hovedinnhold

Bakstreversk ny leiar i målungdommen fjasar litt i Firda, og eg sit på altanen og les kloke ord om språk.

"Man kan altså velge å stå vakt om de Aasen-klassiske idealer og konservere nynorsken som et elitespråk — opphøyd, klangfullt, vakkert og verdig — men uhyre vanskelig å lære, og på solid avstand fra talemålet (især det dagligdagse ordforrådet) i landet.

Men alminnelige mennesker velger ikke skriftspråk ut fra moralske eller ideologiske overveielser — de velger det skriftspråk som er lettest å håndtere. Og da er valget klart: Bokmålet er lettere."

Sitatet er henta her, på Lektorlagets heimeside, og stammar frå professor Finn-Erik Vinje. Klok språkmann.

I mi jakt på nettet etter debatter rundt nynorskutspela til meg og forfattar Brynjulf Jung Tjønn kom eg også over professor Finn-Erik Vinje sin blogg. Vel verdt å lese. Om ord og vendingar og språk. Her eg sit på verandaen ute i det vakre vårveret og høyrer regn treffe bakken, er det kjekt med godt lesestoff. Nettdebattar endar ofte med tull og fjas og inkompetente debattantar får fritt herje om seg. Skal ein lese alt folk skriv om feks nynorskutspela i det siste, ville ein ikkje hatt anna å gjere. No sist i Firda utspelet frå den nye, men akk så rett inn i den trauste debatten som står på staden kvil-gamalmodige, nye leiaren i målungdommen i fredagens Firda. Saka ligg dessverre ikkje på nett meg bekjent. Ho etterlyser at eg og Jung Tjønn deltek i debatten om å utvikle språket heller enn å byte til bokmål. Ærleg talt. Det er jo det vi gjer. Vi deltek ved å peike på problema, vi er ikkje språkforskarar og kan ergo ikkje utvikle språknorma, men vi kan sei frå om kvar skoen trykker. Om ein ikkje vil vite kvar skoen trykker, korleis kan ein då skape ei ny norm? Get a fuckin grip.

Er det rart språket taper terreng når dei hentar inn unge mennesker som alt no går i revers. Målrørsla oppdreg sine eigne, som kanskje er glad dei finn seg nokre venner i mållaget?, til å bli som seg sjølv og tenke i flokk. Dei er grå og kjedelege og framstår som fargelause fjasemiklar som få, om nokon andre enn dei sjølv, tek på alvor hihi. Eg hugsar eit intervju med ein målungdomsleiar i Dagbladet Fredag. Eg hugsar ikkje kva han heiter, eg meiner hugse han var litt gamaldags og særs språkglad og litt sur på meg som tross alt ville diskutere. Reportasjen begynte med at journalisten var overraska over at leiaren ikkje gjekk i ei stygg allversjakke. Dette seier ein del om kva forventningar folk har til nynorsken, og nynorskmålrørslefjasefantane innfrir og gubbar seg mest mogeleg frå yngst mulig alder.

Eg oppfordrar alle til å lese mitt sexy slakt av den skrullete målrørsla i tirsdagens Nationen. Du trur det ikkje før du ser det, kva dei har prestert å skrive i det såkalte arbeidsprogrammet som skal frelse landet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...