Ikkje nok med at nynorsk er i fare, norsk er også i fare. Og no har eg begynt som bokmeldar. Verda står ikkje til påske. Eg er av og til så lei av den der debatten rundt norsk blir borte, nei norsk blir ikkje borte, jo norsk blir borte, nei det blir ikkje borte, osv og så ruller og går det mens norsk forblir om enn påverka. Og eg seier det same om norsk som eg seier om nynorsk, for eg er ein globaliseringsentusiast plassert til venstre i politikken, og tilhøyrer ikkje bunadsvenstre, kva er problemet? Vi lever i ei global verd, lat inntrykka komme inn. Vi lever i den mest spanande tidsalder eg kan tenke meg, og så sit vi her og ruggar og vaktar på språket og gud veit kva vi ikkje ruggar og vaktar på. Av og til lurer eg på om folk har vore lenger vekke frå eiga stovedør enn garasjen.
No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske. Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...