Gå til hovedinnhold

Ligg unna min blogg




Det er ein kar som ikkje klarer å ligge unna meg og min blogg. Eg har bede han ligge unna fleire gonger. Ver grei, ligg unna bloggen min. Denne karen sender meg også private hatmail og sjikane.

Nok er nok for min del. Eg har fleire gonger bede han kutte ut, men utan hell. Eg lurer på kva eventuelle nettdebattantar i det ganske land meiner? Kva gjer ein med menn som meiner dei er i sin fulle rett til å pepre deg med vekselvis hatmails, kjærleikserklæringar og saklege mails? Det er jo kort sagt trakassering.

Eg meiner vi må kunne debattere sakleg i det offentlege rom utan å motta sjikane på mail. For min del er begeret fullt. Eg blir forbanna. Men for min del er eg heldig, eg er ein ressurssterk person og har mykje erfaring frå debatt. Eg er relativt herda sjølv om sjikane ikkje er noko eg har vandt meg til. Eg har aldri opplevd sjikane før, heldigvis. Eg tenker på folk som ikkje har denne erfaringa, men som blir utsett for det same. Hev dykk over det, alle tøffe damer. Ikkje lat hatske menn gjere inntrykk. Og at ein dud tørr battle meg på den måten under fullt namn, er meir enn eg forstår. NÅr eg brukar tid på å skrive om dette, er det fordi det er eit problem i det offentlege rom at menn erklærar hat mot kvinner. Mange kvinner på offentleg debattarena må diverre forhalde seg til dette. Det er synd.

Eg spør meg sjølv kva glede desse mennene har av det dei driv med? Ein kan ikkje synke lågare enn å tvinge seg til kontakt med nokon som ikkje vil ha kontakt med dei. Eg hatar deg, skriv denne mannen til meg på mail. Eg har aldri møtt han, eg kjenner han ikkje. Kvifor gjer han det? Kvifor hatar han meg? Eg anar ikkje. NOko må det jo vere. Ein hatar ikkje folk utan grunn.

Spor på nettet er søkbare i årevis framover, dei forsvinn aldri. Eg oppfordrar alle til å opptre sakleg på nettet. Når du først har skrive ein kommentar, forsvinn den aldri. Ellers er alle saklege debattantar velkommen til min blogg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...