Nokon bør skaffe seg eit ligg, litt kjapt, men ikkje med meg. Eg tek ikkje daukjøt. First thought is best thought Av og til kan saker med fordel ties ihjel. Det er ein fordel med samsvar mellom sjølvbilete og sjølvtillit. Vi let det henge i lufta som ei allmenn sanning på veg inn i helga. Og aldri send sjikane på epost. It will get right back at yaa, sugars. (Generell advarsel, har kun fått to sjikanøse eposter i mitt liv). Kiss and love, og god 1.mai. .

Hjelmeland i Bygstad. Eg kjøpte min først påfugl da eg var ca 12 år. Klikk på bildet og du får sjå heile i fullt format. Her sit han og ser inn vindu på kjøkkenet. .

Les saken "Flamme med boksingel-suksess" på NRK: " To år etter oppstarten gjør Flamme Forlag akkurat som de vil. Og det fungerer. Forlagets boksingler blir utsolgt gang på gang." det er ikke så farlig å skrive, du kan bare gjøre det, bare hive deg uti det, det er litt pønk, plukke opp gitaren og få det til å si twang! .. boksingel-suksess-sitat frå Frode Grytten: http://bit.ly/dcUndU å få en Flamme-singel i hendene, d vekker nesten de samme følelsene som.. .. å få klørne i en forseggjort digipack med Death In June, nummerert og signert med gullpenn av Douglas P. (me LIKE!!) I disse dager debuterer Anne Viken skjønnlitterært med singelen «XXX». Tre handlings- og dialogdrevne kortprosatekster om ekskjærester. Hvordan føles det? – Det føles bra. Du når et stort publikum med kjappe tekster. Et opplag på 500 som blir solgt ut kjappere enn svint er en effektiv måte å nå ut til publikum på, forteller hun til NRK.no. Og det stemmer. Mange av boksinglene til Flam

Garden ligg idyllisk til ved Viksdalsvatnet i Gaular kommune. Bruket er i full drift med mjølke- (119 tonn) og kjøttproduktsjon + skogsdrift. Garden er sørvendt, avlingssikker, og solrik. Det er gode mogelegheiter for å utvide/endre produksjonen i eksisterande driftsbygning. Leigejord er tilgjengeleg i nærområde. Eigedommen har jakt- (hjortejakt) og fiskerett. Gjer eit kupp. Annonsa ligg her på Finn. .

Sak om boksingel XXX kan lesast her.

«Romanen åpner med en svimlende beskrivelse av et selvbiografisk drap på en hund. Derfra fortelles det om forfatteren Oscars kamp for å mestre livet, Bøgda, seg selv og sine egne ambisjoner på vegne av forlaget, i møte med de vattnissene han har rundt seg. Bøgda, bind en utforsker det å vokse opp og være overgitt en verden som ser ut til å være komplett, avsluttet, lukket og smekk full av flatbanka kuer og stoler av stein, der hver dag kan bli din siste i kamp mot hulesteinbjørn eller andre prehistoriske ulumskheter som uansvarlig nok fortsatt lever på Vestlandet. Romanen beskriver det unge blikkets varhet og usikkerhet, der det registrerer dyrs tilstedeværelse og vurderinger med en destruktivitet som er voldsom og nesten morsom i sin konsekvens. I en vanvittig prosa som oppsøker det sårbare, det pinglete og det eksistensielt steinbærende, blir dette en dypt upersonlig roman, flokkutprøvende og konvensjonell. Et eksistensielt omdreiningspunkt er hundens død, et annet er kanskje hovedp

Lov om velferd for Vestlendinger. Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Basert på Lov om dyrevelferd/ parodi: arv og miljø og forskjell på folkegrupper. # Hjernevask § 1. Formål Formålet med loven er å fremme god Vestlandsvelferd og respekt for Vestlendinger. Loven skal også skissere hvordan Vestlendinger best kan behandles så de ikke kommer til å utgjøre en fare for Østlendinger. § 2. Virkeområde Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for sogninger, bygdinger og nabobygdinger. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte bygdefolk dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende sambygdinger. § 3. Generelt om behandling av Vestlendinger Vestlendinger har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for Østlendinger. Vestlendinger skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. § 4. Hjelpeplikt Enhver som påtreffer en Vestlending som åpenbart er syk, skadet eller

Samtale mellom meg og journalist Oldeide på NRK Sogn og Fjordanes ettermiddagssending idag. Om du klikkar deg ca 41 minutt ut i dette opptaket, kjem du midt i sangen før innslaget. Opptaket ligg her. .

Kan kjøpes på bokbutikkar: Tronsmo, Norli eller bestillast i boksingelklubben Sjekk ut Flamme forlag X står for ekskjærestar har vi sagt, men det er meir sant at det står for Xistensiell. Eksistensielle tekstar. Rett og slett. For det er det dette er. .

Det er for å skape avstand til jeg-personen. Dette er tekstar som kan framstå som veldig personlige og sjølvbiografiske. Dei er ein miks av sjølvbiografiske hendingar og fantasi. Eksempelvis er heile Oslo-teksten og kanskje halve Berlin-diktet fantasi, medan Hyderbad-teksten er kanskje 70 prosent sjølvbiografisk. For å skape avstand til fortellerstemma, skriv eg på bokmål. Eg ville blitt for nært. Jeg i teksten er ikkje Anne Viken, men ein fiktiv jeg-person. Dette er eit grep ganske mange forfattarar gjer: byte språk for å få avstand til personen i teksten. Alle mine kommentarartiklar og kronikkar er på nynorsk. Dei har meg, Anne Viken, som avsendar, og er mine meiningar. Vi har to språk og denne luksusen har eg tenkt å nytte utfrå personlege valg og preferansar.

. .Var vel lågmålet. Det er underlig å skulle bli belært om biologi og selvfølgeligheter og gammel forskning frå to stk som openbart ikkje sjølv behersker feltet. Det er ganske sært. Kronikken er her. i kronikken skriv @ eiaihle at Hvorfor snakker folk i Norge norsk og folk i Vietnam vietnamesisk? Her ville «den fornuftige mellomposisjonen ..være at nordmenn har gener som gjør det lettere for dem å lære norsk, og vietnamesere som gjør det lettere for dem å lære vietnamesisk... Er @ eiaihle heilt på jorde? dette er ingen mellomposisjon. dette er total misoppfatning av bio/miljø. her roter dei virkelig med kva ein..

Klikk her og les blant anna desse rapportane: Bygdeturisme og gårdsmat i Norge. En nasjonal kartlegging. Innovasjon i bygdeturisme Boplikt i landbruket - bolyst eller botvang? Publikasjon frå Norsk institutt for by- og regionsforskning: FLORØ I FOKUS. Analysen skal inngå som kunnskapsgrunnlag for byutvikling og sentrumsplan i Florø, samt arbeide med omdømmebygging og profilering. Rapporten baseres på analyse av hvordan byen brukes og fungerer, hva slags oppfatninger som eksisterer lokalt om kvaliteter og negative forhold, samt forestillinger om hva som bør gjøres og konstruktive grep for framtidig utvikling. Barrierer og forutsetninger for å lykkes er sentralt. Anbefalingene er knyttet til produkt, prosess og profilering. .

kronikk frå Adresseavisa Universiteta utanfor Oslo er noen av dei sterkaste motmaktinstitusjonane i Noreg! Regionavisene er også viktige symbolske motmaktinstitusjonar i det norske systemet. Les også min kronik k om tematikken her. Kjøpt og betalt av sentrum? Universitet er viktige symbol- og maktinstitusjonar.

Det er slåande korleis distrikta tilsynelatande prøver å tilfredstille andres krav til kva dei skal vere: ein turistdestinasjon. Hovedpoenget i denne kronikken er at distriktet satsar på det sentrum vil dei skal vere, heller enn å satse på det som ville gitt utvikling og vekst, kompetanseheving og potensiale for å "overleve som samfunn" på lang sikt. Originalversjonen av denne teksten finn du her . I denne versjonen er det også linkar. Denne bloggposten er ein nedkutta versjon, identisk med kronikken i Firda idag. Eg var nett på Småsamfunnkonferansen i Tromsø. Publikum hadde fått med seg debatten om Sogn og Fjordane. Dei same problemstillingane rir utkantstrøk over det ganske land: folketal og utvikling. Det er ikkje sutring å snakke om dette. Det er realitetsorientering. Dessutan er det nødvendig av fleire årsaker. Eg har vore i Oslos media lenge nok til å vite at distriktsnostalgien og mangel på kunnskap om distrikts-Norge stor. Det er på same tid dei same mediene som skap

I India tar kvinner selvmord i frykt for stalkere, og slutter på studiene av hensyn til egen sikkerhet. I Andhra Pradesh, India: Anne Viken (tekst og foto) Hun stopper meg på gaten, tar meg i hånden. Sier: Jeg har vært gift i 38 år! Vi står i tussmørket under palmene i et overklassestrøk i Secunderabad, tvilligbyen til Hyderabad i den indiske delstaten Andhra Pradesh omgitt av bungalowene som ble til i møtet mellom europeisk arkitektur og indisk klima. Det er varmt. -- Godt gjort, sier jeg prøvende. Vi snakker ikke femti prosent skillsmisser i India. -- Det er ingenting. Mange har vært gift i femti, seksti! Kvinner i sør-India prøver på alle måter å gjøre sin ektemann tillags. Han er sjefen! Han er den viktigste, og den første vi ønsker å tilfredstille hele tiden. Dette er kvinnens rolle. Det skaper harmoni, sier hun før hun forsvinner like brått som hun kom, men det hun har sagt, blir svirrende i hodet mitt. Teknologi og kvinneundertrykking Vi befinner oss i Hyderaba

Menn som bjeffer og kvinner som klorer: om smittsame sjukdomar som smittar frå dyr til menneske i India. Les den her. From India

Usynleggjeringa, eller mangelen på interesse for norske utkantar i dei nasjonale mediene, er slåande. Eg var nett på Småsamfunnkonferansen i Tromsø og heldt eit innlegg, som Frank Willy Djuvik omtalte i eit innlegg i Firda. Djuvik bomma imidlertid på ein ting: skuleavisa eg og ei venninne gav ut på Hafstad vidaregåande skule handla ikkje om skulen, men om kven av gutta i dei andre skuleavisene som var mest sexy. Mitt innlegg frå konferansen. Uansett. Publikum i Tromsø hadde fått med seg debatten om Sogn og Fjordane. Det er ikkje sutring å snakke om dette. Det er realitetsorientering. Dei same problemstillingane rir utkantstrøk over det ganske land: folketal og utvikling, og ein arbeider hardt for å finne løysingar. Eg har vore i Oslos media lenge nok til å vite at distriktsnostalgien er omfattande og kunnskapsløysa om distrikts-Norge enorm. Dette bidreg i sin tur til å sedimentere biletet av distrikta. Difor vil eg har sette eit fokus på medias betydning for biletet av

Påskens store debatt i Sverige har handlet om Fredrik Skavlan er mannssjåvinist eller ei. Det sier noe om feminisme på villspor, men også noe om humørløse svenske kvinner, skriv Elin Ørjasæter i atter ein fulltreffar av ein kommentar. Les den her.

Ingress: Den grønne revolusjonen førte høytytende husdyrraser til India. Det gikk ikke helt etter planen. I ANDHRA PRADESH, INDIA: Anne Viken (tekst og foto) publisert i Klassekampen som del av ein større serie saker om landbruk i India påska 2009. MEDAK DISTRICT: På en åpen gårdsplass i landsbyen Peddagotti Mukkala sitter en samling eldre kvinner. I sauehuset, bak eit gjerde av stokker og pinner står ein flokk snauklipte sauer med hakkete ull. De ser skamklipte ut etter norske forhold, men her klippes det med jernsaks og all sammenligning med Norge bør en slutte med fortest mulig. Dette er India. En kan ikke komme med «vestlige metoder» og tro at det funker på Deccan-platået der tørke tar over etter regntid, og varm dag erstattes av iskald natt. Likevel er det det som skjer, og det skjer i regi av India selv. Mikrofinans for ku Disse lokale Deccani-sauene er for eksempel uønsket. Dyrene er små, kjappe som lyn og fryktelig pinglete sammenlignet med norsk kjempesau. Dessute

Singelklubben til Flamme forlag er ikkje ein klubb for single, men ein bokklubb for boksinglar. Om du melder deg inn får du Flammes boksinglar i posten kvar gong dei kjem ut. Singlane kan ellers kjøpast på Tronsmo og diverse bokhandlar rundt om i Oslo. Les Flammes blogg. Den er særdeles lesverdig. http://www.flammeforlag.no/ .

har eg ikkje komt noko lenger med blogging enn dette innlegget.

Lorentzen seier at ulike synapser aktiveres, 50 000 per dag, frå den dagen ein blir født. Kva slags synapser som aktiveres, avhenger av miljøet. Dette betyr at om du behandlar ei jente som ei jente i kulturell forstand, så vil du aktivere andre synapser i hjernen enn du ville ha aktivert om du behandla babyen som ein gut. Dette vil i sin tur reprodusere kulturelt betinga kjønnsroller. Dette er utvilsomt riktig, også i eit biologisk perspektiv. Men på same tid: kor mykje av vår adferd er biologi og kor mykje er tillært: kultur og miljø? Dette er vanskelig å vite på grunn av at det vil vere uetisk å gjere slike eksperiment på menneskebarn. Skal ein finne biologiske forskjellar, må ein oppdra barn av ulike kjønn i fullstendig identiske miljø i årevis, og dette ville vere fullstendig ugjennomførbart med tanke på etikk. Dette seier Lorentzen i råtapen frå Hjernevask. .

Spørsmåla i denne bloggposten vart stilt til meg sjølv og Anne Bitsch på bakgrunn av debatten mellom oss i Aftenposten sommaren 2009 Intervjuet er på trykk i Fett nr 1, 2010 , og der kan du også lese Bitsch sine svar. I denne bloggposten ligg kun mine. Les Bitsch sin kronikk "Når biologi blir skjebne" og mitt lesarbrev "Feminister som vedheng" , som var eit svar på denne kronikken. Desse to innlegga er bakgrunnen for at Fett stilte spørsmåla under. 1) Du har skrevet og uttalt deg om feministiske tema, som feminist, i mange forskjellige sammenhenger, men er også aktiv som skribent, debattant og fagperson om andre tema. En kan selvfølgelig legge til grunn en samfunnsanalyse som sier at kjønn og kjønnsmakt er en grunnleggende faktor for alle samfunnsmessige relasjoner, men rent praktisk: Hvilke spørsmål i dag mener du angår feminismen særskilt, og hvilke engasjerer du deg mest i? (Og selvfølgelig: Hvorfor det?) Eg er opptatt av er at feminismen må vere og framstå so

No i påska har vi fått eit slikt forskningsspørreskjema frå Bygdeforskning , det er skikkelig omfattande og skal svarast på i detalj. Eit av spørsmåla var: fører utviklinga i landbruket til at folk kvir seg for å overta garden? Svaret er sjølvsagt. Det er JAAAAAAA! Eit anna spørsmål var: bør odelsretten opphevast?? Svaret er JAAAAAAA. I den forbindelse postar eg her ein kronikk som er trykt i siste utgåve av Bygdeungdommen , som blir utgitt av Norsk Bygdeungdomslag , signert underteikna, og skriven på bestilling frå Bygdeungdommen, tema valgfritt. Opphev odelsretten For nokre få år sidan vart det i regi av Norges Bygdekvinnelag ringt rundt til eigarar av fråflytta gardar på Veitastrond i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Spørsmålet var om nokon av desse kunne tenke seg å selge garden. Årsaka til at ein ringde, er at mange var på utkikk etter ein gard, men gardar var vanskelige å få tak i. På same tid stod ei rekke gardar tomme. Luster ønskte seg også fleire tilflyttarar, og m