I dagens leiar i Firda kunne eg lese dette: "Vi vil hevde at Sogn og Fjordane er betre rusta for å møte framtida no enn for eit år tilbake, ikkje minst fordi 2007 har vore året då vi for alvor har teke til å drøfte fylket vårt i eit framtidsperspektiv og kva vi kan gjere for å betre omdømet frå å vere ein sidrumpa tradisjonsberar til å bli eit framtidsretta fylke med eit spennande utviklingspotensial. (...) Stikkord som bunadsdebatt og tenketank viser i alle fall at vi er begynt på vegen. Ein viktig del av denne utviklinga, er at mange murar er i ferd med å bli demonterte", skriv Firda på leiarplass. I vår skreiv eg eit lesarbrev i Firda under tittelen "Imageproblemet Sogn og Fjordane". Dette innlegget skulle etterkvart skape det fleire omtalar som den heitaste debatten i Sogn og Fjordane etter andre verdskrig. Det var avisreportasjer, oppslag og ein lesarbrevstorm i avisa Firda. Ord som bunadsbål, bunadspyroman, bunadsbrenning, imagedebatt og andre ord kom på trykk

Oslo er full av store tre som kroker seg som gamle krek i parkane. Kjempestore tre i Sofienbergparken. Nesten som i ein urskog. Trea tar over heile byen. Er større enn husa. Eg er glad i tre. Dei er mektige på ein dramatisk måte. Store hus og mange biler. Oslo er full av fargar. Fargerike bilar og hus og store tre over alt. Atter eit kjempestort tre i Sofienbergparken. Store tre og store plakatar ved Akerselva. Trea er langt større enn husa. Benk ved Akerselva. Her kan ein sitte å sjå på dei store trea. Det gjer eg av og til om natta. Ein gul bil som matcher trea. Eg syns gule biler passer godt til store tre.

Oj, ein sofa. Eg synest den matcher døra og karmane. Denne sofaen kunne eg strengt tatt tatt under armen og gått heim med. Men da måtte ein malt veggene grøne og karmane blå.

Jul. Eg heiter Anne og kjem frå Bygstad og i Bygstad feirar vi jul. Nett no sit eg i eit årleg tradisjonelt juleselskap på Viksdala oppe mellom fjella langt forbi store vatn der folk i gamle dagar måtte ro for å kome seg til sivilisasjonen, dvs Sande eller Bygstad. Vegen her er så smal og svingete og så full av hjort som hopper fram frå skjul, at det er aldri godt å vite om alle som var inviterte i selskap, faktisk kjem fram i live. Veiene her er speilblanke isdekte svingete krokete livsfarlege, og langs veien står det pina dø her og der hårete kyr og kjiker stygt på deg der du skrensar forbi og sladdar rundt neste sving i fattern sin bil som eg forøvrig kjørte felgane av i ein endå meir humpete, svingete, holete og fæl vei som det i tillegg err nitti graders stigning på nedi Bygstad her for nokre år sidan. Felgane traff nokre sauer som stod nedi bakken, men det er ei anna historie. No skal vi snakke om jul. I dag har eg ete middag med mine fettrar. Eg er einaste jenta i familien og eg

Ja, vi trenger ein kulturelite. Det er no eg iallefall einig i. Vi trenger folk som har kompetanse og vi trenger folk som tenker sjølv og folk som har begrunna meiningar. Men skal vi kalle dei ein elite? Kanskje eit anna ord hadde vore betre. Meiningselite, kunnskapselite, medieelite, synserelite. Det er litt elitistisk. Og kvar finn ein denne eliten? For dei som er elite i Sunnfjord feks ville ikkje nødvendigvis nå opp i Oslo der konkurransen er langt hardare. Må ein ha ein elite knytt til kvar klasse? eller ein klasse som elite? eller kriterier på tvers av klassar for å fastslå kven som var eliten? Ein kunne kanskje heller snakke om kompetente mennesker heller enn elite, men det blir ikkje heilt bra det heller. Kva med folk som sit med kunnskap. Kunnskapsprodusentar og meiningsforvaltarar? Tja, folk som får verda til å svinge, og tankane til å endre mønster er utvilsamt elite i kraft av evne til å få folk til å tenke. Kva med å sei at det å få folk til å tenke, kvalifiserer til å ver

Ein perfekt vinterkveld i beinkalde Oslo, når det er sju minus utanfor tynne vindu og beinkaldt på rommet, er å sitte på kjøkkenet, drikke te, ete mandariner, høre på Band of Horses og synge høgt og falskt mens ein dunker i veggen berre fordi veggen er så tynn at den lager sånn hul skranglelyd. Kva er moralen her, for alt må vel ha ein moral sidan dette ikkje er ein kjedelig dagbok-blog, men ein krøllete samfunnskritisk blog. Moralen er vel egentlig berre at eg anbefalar å starte dagen på Blitz med kaffe, stearinlys og direktesendt slakt av al Gores Norges-skryt i landets mest innrøyka studio mens ein kjefter på Jens sin klimapolitikk og ber han ryke til Arktis for å sloss som eit realt mannfolk med kvar jævla isbjørn han kjem over. Eg hadde egentlig syntes det var litt gøy om Al Gore heller enn å prise Norges klimapolitikk, sparka Jens drithardt i ræva, slenge han rundt etter slipset eit par runder og sendte han avstad ut i verdensrommet. Lenge leve Blitz og leve meg. Og heia koselig

To karar står å grev opp ei grav på kirkegarden på Viksdalen saman med ein an kar. Brått kjem det ein hest inn grinda på kirkegarden. Den er fullt påsela. Hesten travar bort til den opne grava, kikar nedi og ser på dei to karane før den forsvinn i lause lufta. Var det denne hesten Hetle-karane var på fjellet å leita etter den natta Henrik Hetle fall død om på Hetlestølen på Viksdalen ei natt i august 1906? Den har isåfall vore daud i over seksti år. Bildet viser Mikale Hetle (skodespelar) i slåttemyra som han og Henrik Hetle krangla om. Neste viser Henrik Hetle kvelden før han døde Heilt sidan eg var lita har eg hørt pappa fortelle om Hetlesaka og Hetle-karane. Halve slekta mi er frå Viksdalen . Det er utrulig fasinerande korleis ei heil bygd kan gå i flokk og få to karar uskuldig dømt utan det fnugg av saklege bevis. Eg har lese ein god del av rettargangen og bevisa mot dei to, og det kan i verste fall seiast å sprike i absolutt alle retningar. Obduksjonen av den døde Henrik blei i ti

Julehandel og massekonsum genererer enorme C02-utslepp.

facebook-parodien fortsetter Anne is føler ei stigande uro for at fleire kommunar enn det vi alt veit skal ha gått på ein terra. 8:55pm Anne is bekymra for at enkelte ser ut til å bruke heile livet sitt på Quis fra start.no. 12:37pm Anne is bekymra for korvidt det er hensiktsmessig å ha fast lrødagsspalte no når mandarinane har blitt så dyre. 12:02am December 6 Anne is bekymra for at rekkehusprisane stig no i desse hund, volvo tider. håpar terra ikkje pressar mandarinprisane endå høgare. eg tar meg ein øl mens eg ha råd. 11:23pm Anne is bekymra for om norske kyr får nok mat no i julebordstida og bøndene ligg grøftelangs i termodress å spyr kvar einaste kveld. 11:06pm Anne is er bekymra for om terra-skandalen kan få konsekvensar for mandarinprisane. 11:01pm Anne is dagens sitat: finn deg ei bru og byks! 10:30pm

Kven var mora til lampeskjermen din i ditt siste liv? Dersom du ikkje forstår kva eg meinar, er du kort sagt eit kjøleskap. (FOr den som ikkje skjønte det, er dette ein faisbookparodi. eg er så dønn lei av folk som tester seg og får opp: du er ein pervo jævel! du er den perfekte kjæreste.. du var ein kamel i ditt forrige liv!! ditt liv er en kjærlighetsfilm... din far var en sementsekk! du er den fødte byråkrat... levra di blinker i mørket, osv)

anne says: finn deg ei bru og byks Bare Are says: hohoho anne says: hohoho anne says: finn deg ei bru og byks hahahaha anne says: det er så innihelveæte morsomt anne says: finn deg ei bru og byks HAHAHAHAHAHA Bare Are says: haahahahahahahahahaha anne says: du og?? anne says: du ler like høgt som meg?? Bare Are says: jupp, stas anne says: hahahahaha anne says: LOL anne says: skratt skratt Bare Are says: LOL, så innmari LOL

Trykket i Klassekampen 24.11.2007, bakside-petit Da jeg ble født, var jeg ren og naken og passet inn i grønne enger. Jeg var ment å leke med lam, drikke vann på alle fire fra bekken, springe omkring i skogen med blomster i hendene eller flette håret til andre kvinner. Jeg skulle blitt ren og dydig, og vært dau når jeg ble 40 etter å ha fått en ti-femten unger. Men sånn ble det altså ikke. Jeg ble et pølsespisende hettegensermonster med lite penger og sviktende lever. Jeg labber bortover gata med hull i skoa og hull i genseren og hull i lua og hull i lommeboka. Jeg ligger våken om natta og hører på menn som denger hverandre med veiskilt i gata utenfor, har spøkelser på loftet og politiet på døra med jevne mellomrom. Når jeg skal spise, går jeg på Seven Eleven. Jeg liker riktignok lam, men helst i pølseform. Når jeg skal drikke, stikker jeg ikke trynet i elva. Jeg går jeg på pub. Jeg bor i by, jeg er single og min dødsårsak vil være leversvikt. Alternativet er at jeg blir kokt. Jeg spise

Forbanna boligmarked! Takken for at en tar høyare utdanning er at ein må bu i jævla rønner eller betale fletta. Det er faen meg på tide nokon tar grep

intervjues av meg på direkten onsdag 28.nov mellom klokka 16 og 17 på FM 99,3 i Oslo og omegn. Kan også høyrast via nettet uansett kor du befinn deg i denne verda. sjekk ut radiorakels heimeside for å finne ut korleis.

Eg var ein tur i skogen heime. Eg låg langflat på isdekte bruer og kika ned i vatnet for å sjå kva som var på botnen av den grunne elva, eg kika etter fisk og det var fantastisk stille og rolig. Lufta var krystllklar, det var iskaldt med is på vatna. Då såg eg ein død fisk fastspikra på toppen av ein påle. Eg bur i ein asfaltjungel i ei gate der folk sloss, drikk og brøler heile natta. Vi er omgitt av utestadar, eg forstår alle dei som vil ha utestadar stengt klokka tolv. Det er rekreasjon som varer i månader å gå sakte turar i skauen, på fjellet og vere den einaste som eksisterar i heile verda. Det er jammen vakkert her. Det er heilt stille her. Av og til tenker eg at eg er det einste mennesket i denne verda, og at alle andre er kulisser på stader der eg dukkar opp. Som bilder som flakkar forbi deg utanfor eit togvindauge. Av og til, når ein set seg nederst i strandkanten ved eit vatn der få ferdast, trakkar på sandbotn der det er spor etter hjort som har vassa og drukke, og einaste l

Eg har fått heilt dilla på danske Information. Det er herved kåra til mi favorittavis. her har dei ein svært god artikkel om unges ambisjoner. Skal en kjøre på for høgaste målsetning, eller skal ein ha ein plan B i bakhand? Det gælder om ikke at falde igennem Unge mennesker i dagens samfunn blir utsatt for eit ekstremt kjør og press. Eg tenker ofte det er rart at ikkje elvene flyter av Prozac. Nutidens unge er ...

Da jeg ble født, var jeg ren og naken og passet inn i grønne enger. Jeg var ment å leke med lam, drikke vann på alle fire fra bekken, springe omkring i skogen med blomster i hendene eller flette håret til andre kvinner. Jeg skulle blitt ren og dydig og vært dau når jeg ble førti etter å ha fått en ti femten unger. Men sånn ble det altså ikke. Jeg ble et pølsespisende hettegensermonster med lite penger og sviktende lever. Jeg labber bortover gata med hull i skoa og hull i genseren og hull i lua og hull i lommeboka. Jeg ligger våken om natta og hører på menn som denger hverandre med veiskilt i gata utenfor, har spøkelser på loftet og politiet på døra med jevne mellomrom. Når jeg skal spise, går jeg på seven elleven. Jeg liker riktignok lam, men helst i pølseform. Når jeg skal drikke, stikker jeg ikke trynet i elva. Jeg går jeg på pub. Jeg bor i by, jeg er single og min dødsårsak vil være leversvikt. Alternativet er at jeg blir kokt. Jeg spiser pølser og ser på bilder av mammuter og

Veldig interessant artikkelserie i danske Informationen: Manden er en fejlkonstruktion To forskellige – lidt patetiske men også rørende – skikkelser toner frem i radiomanden og forfatteren Egon Clausens bevidsthed, når han bliver spurgt om, hvordan det står til med den moderne mand. Begge figurer udspringer af forholdet til kvinden, forklarer han. Manden er i krise, på flugt, flov over sine primitive instinkter – og helt og aldeles afhængig af kvinder. Mænd i krise, det faderløse samfund, den metroseksuelle, überseksuelle og retroseksuelle mand. Mænd bliver i dag beskrevet som et køn i forvandling, hvor det er muligt både at være blød og empatisk far, barbere hele kroppen og gå til fodboldkampe for at spille drengerøv med vennerne. Men hvad med den romantiske mand og det maskuline fællesskab? Information interviewer i en ny serie fire mænd fra forskellige generationer om, hvordan manderollen sidder på dem og om, hvordan mande- og faderrollen har ændret sig over tid.

Lørdag la FNs klimapanel fram synteserapporten som er det endelige sammendraget av dei tre delrapportane klimapanelet har lagt fram i løpet av 2007. Den bygger på dei tre delrapportene som har kome ut siste året, og tar for seg forståelsen av klimaendringene, virkninger, sårbarhet, tilpasning og tiltak. Den skal vere rådgivande for policymakers og brukast til blant anna å forhandle fram nye klimaavtaler som forhåpentligvis skal redde verda. Per dags dato peikar grafen som viser verdas totale utslepp loddrett oppover, og grafen må innan 2015 peike nedover om vi skal klare å unngå ein temperaturstigning på meir enn to grader, noko mange vitenskapsfolk anser som ytterst usannsynlig. Og det blir heilt feil å skulde på og fortvile over asiatiske utslepp. Påtroppande direktør for CICERO, senter for klimaforskning, knut alfsen, meiner det ser ut til vesten har kome så langt som dei kan kome når det kjem til forbetring av teknologi. Før steig den økonomiske veksten meir enn uts

Er eg ein feministisk vrøvlar fordi eg setter grenser som eg krever at blir respektert? Nei. Det er det verste vrøvlet eg har hørt på lenge, og kven er det som i 2007 kan hevde at eg er ein feminstisk vrøvlar, og kvifor? Det må vere ein mann som verken forstår kva feminisme går ut på, eller korleis han skal behandle damene. Damer krever respekt. Respekt for våre grenser, respekt for våre haldninger, mulighet til å agere i det offentlige rom utan å få mannssjåvenistiske menn etter oss. Dei treng ikkje sende drapstruslar for å gå over streken. Det held å sende uønska merksemd og kreve at vi skal svare. Og når vi så svarar, etter eks antall mail, at dette er uønska merksemd, så blir denne mannen forbanna. Og kvifor blir han det? Fordi han forventar vel at vi skal ta det som eit kompliment. Eit kompliment at ein desperat mann er etter oss? Det er faktisk ikkje eit kompliment. Det er meir, jaja, stakkars fyr, tenker eg. Er han ikkje gift? For meg blir denne mannen ein stakkar. Ein stakkar s

Hepp folks, fans og andre der ute i den ganske verden. Først vil eg sei at lat bilen stå. Bruk beina og sykkelen. Som den klimafantasten eg har utvikla meg til å bli over den siste dekaden vil eg hevde det vil vere sunt for både figuren, helsa og kloden ellers å bruke sykkelen og la bilen stå. Det er alltid ein viss fare når ein hevdar slike ting, enkelte vil kalle deg for moralist. Folk likar ikkje at du kjem her og kjem her. Men ålreit. Da vil eg i samma slengen oppfordre deg til å lobbe for at du skal få reise gratis på trikken. Her sitter eg på QBA å drekka te. Det er aboslutt ikkje det verste ein kan bedrive ein søndagskveld i Tigerstaden med. Lørdag la FNs klimapanel fram synteserapporten, det endelige dokumentet som policymakers over den ganske klode skal bruke til å smi ihop nye klimatiltak og vidare Kyoto-avtale. Havet vil stige, det kjem til å bli bygd sluser i to av fjordane inn til Bergen i løpet av dette århundret, kort sagt for å hindre byen i å flaume over, og Bergen er

Førde-revyen parodierer meg og Randi Førsund. Det er ingen tvil om at dette er svært god PR. Dessuten er det jo forståelig at revyen liker å viser fram pene damer som oss;) vi er så lite gubbete atte. Dette viser at imagesaken er en snakkis på godt og vondt Dette er den tredje revyen som parodierer meg i år. Først var det russerevyen i Førde, så var det 17.mai-revyen i Bygstad, og no Førde-revyen. Ypperlig. Det er ypperlig PR for imagesaken. ;) ære til dei som tørr å kommenter min blogg under fullt navn.)

jeg går i skogen, jeg går i skogen og leter etter nobelprisvinnere. det eneste jeg tenker på, er å finne flest mulig nobelpris-vinnere på kortest mulig tid. jeg roper for eksempel: Heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei! NOBELPRIS-VINNER KOR E DU HENNE!!!!! og som en roper får en svar og jeg får ingen svar.

Eg lo så eg datt av stolen. Her blir ein parodiert på Radio Røysi. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/301874

Det er mange måter å fortelle folk historia om sitt liv. a) det du vil at ditt liv skal vere, b) det du trur den du snakker til vil at ditt liv skal vere, c) korleis det ideelt sett skulle ha vore d) eller korleis ditt liv faktisk er. eit anna spørsmål er kem som føkker opp verden eg lever i, og som gjer at historia eg forteller ikkje er den eg ideelt skulle ha fortalt, og det er det eg tenker ta ein titt på her. skal vi virkelig måtte gå med nøkkelen klar til å stikke ut augene på ein potensiell voldtektsmann slik vi har lært? Kan han bruke nøkkelkjedet mitt til å kvele meg med? Ja, nei eg har ikkje fast jobb. Det er ikkje så lett i mediebransjen. Ja, det er sant at det er usikkert, ja utgifter og sånt. Kan ikkje kjøpe kåk når en går på kun nokre få månader lange arbeidskontrakter. Koffer eg liker beat? Det er driven, trøkket, skjønneruvel. Her for eit par månader sa eg til tanta mi at eg lurte på når eg skal få meg fast jobb. Ja, det har eg lurt på lenge, sa tanta mi og såg megetsig