@senterpartiet Kvifor dette pratet om økomat når det mest av alt er ein merkevarebløff? #apdebatt på twitter Eg trur Lundteigen er i lomma på Tine og Gilde. Det er for lite fokus på faktiske forhold i norsk landbruk og for mykje på det ideelle merkevarevakre. Økomelk handler ikkje om klimatilpasning men om bevaring av markedsandeler: vi vil heller produsere den sjølv enn importere den frå Danmark. Men det stilles ingen spørsmål i pressa om korvidt økologisk mat faktisk er økologisk. Vi gjer oss sjølv ei bjørnetjeneste. Vi trur vi et økomat men gjer det ikkje. Kvar blir klimaeffekten då av? Kvifor kan Geno eksportere norsk rødt fe til afrika og utrydde lokale rasar der, noko som svekkar evne til lokal økologisk og artsbasert klimatilpasning, medan vi i norge snakkar om bevaring av norske artar i same andredrag? Dette er ein trussel mot matsikkerheten lokalt, som vi i norge snakkar så pent om. Det er ingen sammenheng i Senterpartiets såkalte klimafokus og øk

er overskrifta på dagens kronikk i Aftenposten . Tja, ein ramser opp gamle klisjer, og det bidrar neppe til å belyse det usagte. Delta i Aftenpostens valgdebatt her.

Journalist og blogger anneviken , og valganalytiker stmarthinsen twitrer direkte frå debatten mandag 19-21 på Litteraturhuset. Tema er temaene som forsvant i valgkampen. Norge er midt i en intens og spennende stortingsvalgkamp. To uker før valgdagen oppsummerer vi den politiske debatten så langt, og spør: - l Hvilke viktige temaer har ikke fått plass i valgkampen? - l Hvorfor har de kommet i skyggen? - l Hva sier valgkampens temaer og ikke-temaer om Norge som nasjon? - l Hva kan temaene og ikke-temaene si oss om valgutfallet? Debattledere: Knut Olav Åmås , kultur- og debattredaktør i Aftenposten og Ellen Wesche Guttormsen , programleder i NRK. Innledere: Anne Enger , tidligere Senterparti-leder, Kåre Willoch , tidligere statsminister for Høyre og Hanne Marthe Narud , professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Debatten overføres direkte kl. 19.00–21.00 på Aftenposten TV, nrk.no og NRK P2. Reprise på NRK2 tirsdag morgen kl. 10.00, samt søndag formiddag (6/9) kl. 13.45. Arra

(setting: nachspiel. alle sover. ) -- Jeg har fått alt jeg vil ha i mitt liv og jeg har tenkt å ha deg også, så jeg stikker to fingre opp i underlivet ditt mens du sover, uten å spørre om lov du våkner, slenger armen min vekk og sover videre: - jeg er en mann alle kvinner vil ha 24 timer senere (setting: bakgård, vin, tacochips, mørk kveld, to sitter og prater) hva slags mann er han? fy faen så jævlig ekkelt det var bare så ekkelt det føles fortsatt veldig ekkelt, der nede jeg blir så forbanna av å høre det du sier hva slags mann er han som tillater seg slikt? hvilke kvinner er det som tillater slikt? jeg skulle ha slått han skreket, men det er ikke min måte å reagere på jeg var full og trøtt, kom meg ingen vei, så jeg gikk og la meg på sofaen fy faen for en råtten fyr, hvem er det som bruker tid på sånne idioter? han fulgte heldigvis ikke etter meg ut på stua hvem var han? han hadde strøken kåk, selvregulerende lys og varme hadde mo

frokost med Bernt, med kommentarer. Fritt etter AViken. Eg kom på frokost med Bernt, som vanlig i siste liten inn døra med kaffe i handa og store forventningar, og no skal vi sjå på korleis det gjekk. Først heldt Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva , ei innleiing om dannelsens sammenbrudd. Dette var interessant, men det er ikkje det eg skal fokusere på her. Eg skal fokusere på litt av dei innspela som kom i etterkant av innleiinga, samt dissikere desse ukritisk frå mitt tastatur på Birkelunden. Først av alt tar eg opp ein replikk som vart servert av Bernt Hagtvet ganske seint i opplegget, men eg tek det først fordi det er det eg anser som mest interessant. Han seier det er underlig at ein får lov til å bli journalist utan akademisk utdannelse. Min kommentar. Eg trur ikkje nødvendigvis mediene ville blittt stort betre om alle hadde høgare utdannelse, all den tid eg trur dette handlar meir om mentalitet og haldningar i media, ein virkelighetsoppfatning så annleis enn mange an

Når ein skal markedsføre bygda, fokuserer ein på det smale, det små og det tilsynelatande økologiske, sjølv om det ikkje er mulig å dokumentere enn økologisk mat er meir miljøvennlig enn konvensjonell, samt at kortreist faktisk er kortreist når du ser den i butikken. Den kan ha tatt ein umerkelig omveg, sjå nøye på merkelappen. Det einaste vi kan dokumentere per dags dato, er at det ikkje går an å dokumentere ein skilnad i miljøeffekt av øko og konvensjonell, kort og langreist mat, produsert i dette landet. På same tid blir landbruk i Norge framstilt som stort, stygt og industrielt. Ein trussel mot vår eksistens, ein trussel mot miljøet, ein trussel mot global handel. Sjølv om det er akkurat like miljøuvennlig eller vennlig, som økolandbruket. Lat meg ta økolam. Dei går på det same beitet som konvensjonelle lam, like lenge, utan kraftfor, og bur aldri i fjøs, bortsett frå kanskje nokre dagar etter fødsel, men økolam går til ein høgare pris og med ein anna merkelapp i butikken. Er det b

I to innlegg siste veka har vi sett senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, professor Harriet Bjerrum Nielsen, briljere elegant med flaue debattinnlegg i pressa. Først i Universitas der ho makta feiltolke min kronikk på absolutt alle måtar som kunne vere mulig, samt deretter i Aftenposten, å skrive eit samansurium av eit lesarbrev der ho jamra seg over agurknivået i mediene. Stakkars Bjerrum Nielsen som ikkje maktar debattere, ikkje ein gong med oss nye stemmer. Det er virkelig synd på professoren, men årsaka er ikkje oss. Årsaka er hennar eiga svikande debattstemme. Den funker ikkje. Er det ikkje litt flaut, Bjerrum Nielsen, den måten du, som professor, har gått ut mot ein nyutdanna sosiolog? Utan argumenter, kun personangrep , og no seier du at det vedkommande seier, er allment kjent? Er du inne i ditt eige fagfelt? Innlegget i onsdagens Aftenposten viser oss mange ting: Bjerrum Nielsen forstår ikkje korleis debatten fungerer i media. Bjerrum Nielsen føler seg litt

Skriv du noko som etablerte feminister er uenig i, blir du raskt forklart som ein som ønsker å få merksemd i media, eller bli eit mediatryne. Det heile tyder på mangel på argumenter, samt ein arrogant haldning og ønske om å monopolilsere feltet. Lista over dei empiriske eksempla er komisk lang. Eg viser til nokre her. «Hun er en sint , ung kvinne. Anne Vikens forrige 15 minutter handlet om hjemfylket Sogn og Fjordane, hvis markedsføring hun har slaktet flere ganger.» Martine Aurdal i kommentaren Jeg blir også lei av å skrive om likelønn i Dagbladet 7.august. «Og avisene fikk atter fylt sine sommertynne utgaver.» Harriet Bjerrum Nielsen, Professor og senterleder v/Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i innlegget Biologi eller biologisk reduksjonisme, Universitas 19.august. «Nok en agurksesong er tilbakelagt, og nok en gang har norske aviser grepet til kjønn og feminisme for å fylle deattspaltene (...)» og sitatet: «Dette gir i sin tur vann på mølla til dem så nå bygger seg

Det ser ut som om feministene ikke har lært god gammeldags folkeskikk, skriver kreativ mamma på sin blogg. Tja, eit innspel å ta til etterretning, eller er dette ei slik stemme feminister ikkje skal lytte til? Sikkert litt politisk ukorrrekt, ho dama her, men praktisk orientert. Teller virkeligheten?

er navnet på ei bok eg tilfeldigvis plukka med meg på Tekstallianse for ein billig penge. Forfattaren er Andrew Kafuman, og boka handling sirklar rundt Tom som på bryllupsdagen blei usynlig for kona si, Den som gjør alt perfekt. Alle karakterane i boka, unntatt Tom, er superheltar og ber navnet til superhelteigenskapen sin: dei har kokt ned alle sine trekk og evner til eit ord som karakteriserer personen, og som det ikkje ein gong er sikkert at dei liker sjølv. I boka finn vi personen Fjeset , som er den vakraste alle har sett, men som ingen kan beskrive. Når ho spør folk korleis ho ser ut, kan ingen svare. Dei kan berre sei at ho er vakker. Når ho skal teikne seg sjølv, maktar ho ikkje sette ein einaste strek på papiret. Ho leverer inn eit blankt ark som besvarelse på skulen, og får beste karakter og blir genierklært. Deretter syr ho seg ei hette og har gått med denne over hovudet sidan. I boka finst også personen Den motsatte. " Hver gang du tar den motsatte i hånden, flimrer

Trykk på bildene og dei blir store og lesbare. Dette essayet av Preben Z Møller stod på trykk i Klassekampen 24.august 2009. Gjengitt med tillatelse.

Eg må berre sei at det var heilt genialt på Tekstallianse på litteraturhuset igår. Eg grabba med meg ei mengde med publikasjonar, kjente og for meg ukjente, og har lese ein del, men enda langt fra alt og det er ekstremt morsomt å sjå kva som beveger seg der ute, av stemmer og former og format og bilder og tekst. Bra jobba. Om kuer Deng ei ku, vinn kred, og denger du ikke hardt nok, er du ei pingle og det sier alt om deg. AV Les tidsskriftet Jeg!

av og til lurer eg, sånn heilt spontant, eller heile tida, på: kvifor er det dei minst interessante menneska, eller mest simpelt vulgære, i landet som skriver debattstoff i dei store papiravisene? Er det eit teikn? Eit teikn på eit skip som synker så innihampen kjapt? Lat oss håpe det. Lat oss håpe det snart er over. RIP. Forslag til følgjetong: (mediastuntet til ein liten del av Aschehoug-folket på hagefesten til veka): Del en: Tone og Aksel Hennie står fram! (ergo må også vi stå fram) Del to: Forfatterdebutanter 2009 står fram! Del tre: Tone og Aksel Hennie står fram en gang til. Del fire: Forfatterdebutanter står fram som gjeddefiskere. Del fem: Merete Morken Andersen, nylig avtroppa sjef for Forfatterskolen, står frem som Aksel Hennie Del seks: Aksel Hennie står frem som gjeddefisker. Del sju: Tone står frem som gjedde Del åtte: Gjedda benekter å ha noe med Aksel Hennie å gjøre. Del ni: Gjedde drept av forfatterdebutanter 2009. Del ti: Merete Morken Ander

Eg har begynt å lese boka Glitterfitter. Til no har eg lese dei seks første, pluss forordet. Min konklusjon er dessverre nedslåande all den tid eg var begeistra for redaktøranes refleksjonar rundt boka i VG. Eg får ikkje heilt tak på kva ein vil sei, men eg får tak på ei rekke assosiasjonsrekker som kan tolkast, og som fortel meg om kva som foregår inni hovudet på dei som skriv. Tekstane er spegl på kva unge kvinner i tjueåra tenker om det å vere kvinne, ergo gode tidsbilder, og kan slik sett ikkje avvisast - men ein har gjort seg sjølv ei bjørnetjeneste ved å la lange uredigerte uferdige tekstar kjede lesaren side opp og side ned. Det er også vanskelig å forstå kva ein vil sei all den tid det heile er lite konkret, og meir framstår som tankerekker: masse ord og utmaling og utbrodering. Spesielt slår Julie Rylands tekst meg som i overkant lang med tanke på kva ho har å melde. Teksten har mange interessante refleksjonar, og eg syns på mange måter den var god, men skribenten har behov fo

Trusedebatten går i disse dager heit i Dagbladet og VG. Glitterfitte-redaktørane skreiv i VG at dei har bytta ut sloggi-trusene med truser kjøpt hos Victoria's Secret. Dette får Fett-redaktør Charlotte Myrbråten til å gå ut i Dagbladet , der ho " mener det er for mye fokus på det glamorøse, og viser til redaktørene Sigrid Bonde Tusvik og Gunnhild Magnussens uttalelse om at de har byttet ut Sloggi-truser med undertøy fra Victoria?s Secret. - Det blir bare et fengende slagord, litt ukebladaktig, sier Myrbråten. - Selvsagt kan alle få gå med de trusene de vil. Dette er igjen myter om at feminister bare går med bomullsundertøy, og det er ikke sånn, sier Myrbråten, (...) Men ærlig talt da, damer. Er det truser feminisme skal handle om? Ein må ha litt sjølvironi også. Eg for min del ligger nærmare Victoria's Secret enn sloggi i mitt trusevalg, og det har eg da også tenkt å gjere. Å kalle utspelet til Glitterfitte-damene for ukebladaktig, er å trekke det vel langt. Det hadde vore

.. så vi slepp flauheter i Dagbladets spalter. Well, vi er inni hampen mange som er enige med deg, Hjorthen. Er det mulig å være enig med alle parter i en debatt? Og kamikaze ytrer kloke ord om flauhetene: "Det Anne Viken kritiserer er retorikken, som hun opplever som snever og aggressiv, og dette er et inntrykk jeg deler. Martine Aurdals svar til Anne Viken er et utmerket eksempel på dette."

Norske politikere strekker seg ikkje intelletuelt, påstår ein profilert norsk professor under cover. Det er ein sabla treffande påstand, men korleis kan norske politikere strekke seg intellektuelt i det mediaklimaet som finst i Norge? Tja. Medialisering: politikere som jager etter pressens og dens dagsordensettende funksjon, vulgarisering av ordskiftet, personfokuset i mediene. Er det i det heile tatt mulig å få til ein saklig politisk debatt? Eg følger ei rekke kommentatorer på twitter og facebook, og det er av og til eit sørgelig fokus å spore. Det handler mest av alt, ser det ut til, om ein vennegjeng som sit å skriv litt kommentarer i kvart sitt mediehus, diskuterer seg i mellom i sosiale medier, for så å gløyme at dei snakker til eit større publikum. Twitter gjer dette veldig eksplisitt tydelig. Som enkelte påpeikte i etterkant av Frokost med Bernt, og nei, det var ikkje Brox stasjon men slippfestdeltagere på Demokrati før og nå-festen på Chateau Neuf ikveld, så er enkelte i Dagbl

Eit par mennesker spør meg om eg takler denne feministdebatten, om eg tek det personlig. Dei som kjenner meg godt, spør ikkje. Dei veit at eg takler det som ei sak, eller ein jobb, eller kva eg skal kalle det. Ein kan ikkje ta offentlig debatt personlig. Då har ein tapt. Debatten er morsom å preike om, men eg tar den ikkje med meg i senga. Som far min sa ein gong ein kar spurte korleis eg takla offentlig debatt. Naboen var litt bekymra. Far min sa: "Anne? Nei, ho ekje eg det minste bekymra for. Ho klarer seg". Godt sagt, fadern. Slagord: Personlig er politisk, og så tar vi det inn i setting "debatt": det eg som er ute i media og blir truffen av kritikk, eller er det det eg meiner, og kan ein skille mine meininger i media frå meg som person? Ja, heilt klart. Mine meininger er kun ein del av meg, dei er ikkje heile meg. Sak er noko anna enn person. Debatt er for meg sak. Ergo preller den av. Men betyr det at eg derfor er ein dårlig feminist, fordi eg ikkje tar alt så

Idag: Tittelen var "Bak slagordene: Noen utfordringer for dagens feminisme!" Sosiolog Cathrine Holst hadde ein presentasjon med bakgrunn i sitt bidrag til boka, og vart kommentert av litteraturvitar og mannsforskar (!) Jørgen Lorentzen og Martine Aurdal, leiar av Dagbladet si samfunnsavdeling. Eg gledde meg. MEN.. noko gjekk galt: les meir på Brox stasjon.

Jeg har med stor interesse og en smule oppgitthet fulgt den siste tidens debatt om feminisme (Bitsch,Viken,Aurdal mfl.) og ønsker som en som er utenfor det såkalte feministiske miljøet å komme med en oppfordring om konstruktiv og meningsfull debatt om hva feminisme i dag egentlig skal omhandle. Jeg ser ingen nytte i å gå nærmere inn på person angrep og trivialiteter noen av debattantene (uten at jeg her ønsker å gå i detalj) har delt med hele det norske folk. Dette har det blitt brukt nok spalteplass på. Jeg mener at det må være mulig å delta i konstruktiv debatt også med de man er uenig med. Progresjon og fremgang har alltid vært et resultat av uenigheter, men det alle parter må være inneforstått med er at man deltar i debatten for å oppnå fremgang og ikke for å forbli på stedet hvil! Les resten av bloggposten på Yosilicious photography. Ein annan kommentar til den pågåande debatten, er hersketeknikkane som Yosi her påpeiker. Det paradoksale er at eg skreiv om hersketeknikker i

Fittstim lanseres i 1999. Jenter som sier at de ikke er feminister, er dumme i hodet, sier Belinda Olsson, Jonna Bergh og Linda Norrman Skugge til Dagbladet. Sammen med 15 andre jenter har de vekket feminismen til live med boka «Fittstim». Idag kan det vere at det faktisk er omvendt. Kvifor er det slik?

"Vi mener i likhet med AViken at noe av problemet med dagens feminismedebatt er at retorikken og dermed også argumentene har mistet sin effekt. (VG, 19.augus 2009). (Eg siterer direkte): "Andrè Gali hevder at kjønnsspørsmål burde være del av en større samfunnsdebatt og ikke en liten nisjedebatt for spesielt utvalgte. Vi er enige med Gali. Feminismedebatt ser ut til å forbli en feminismedebatt og ikke en samfunnsdebatt, nettopp fordi feministene Gali viser til, inkludert kritikerne av denne boka, vil at alle jenter skal være enige om hva som er feminisme." Eg må innrømme eg er skeptisk til boka Glitterfitter, men eg har ikkje lese den. Eg har derimot lese Råtekst , og dette var ikkje noko særlig godt lesestoff: sinna, offeraktig, i kamp mot maktene eller noko i den dur. Rosa Prosa er den verste slik antologi eg har lese. Ein haug uredigerte dårlig skrivne, litt pinlige tekster, viss halvparten burde vore fjerna frå boka. Var dette virkelig ei bok om kvinner og kåtskap?

dette skjer i OSLO - ja, hun var vakker, men jeg kicker ass les mer i Jeg! Tekstallianse til helga: få tak i tidsskriftet Jeg!

Verdas største bilete av kval I helga var det ei utstilling på Litteraturhuset. Utstillinga heiter "Øye til øye - et nærmere blikk på hvaler". Dette er, i følge omtalen, verdenspremieren for fotografi av kval i naturleg størrelse, og den største og mest detaljerte utstillinga av undervassbilder av kval nokonsinne. Det høyrest fasinerande ut, og eg stakk innom ein svipptur, men skepsisen min steig då eg såg at dyrevernsorganisasjonen NOAH var ein av arrangørane. NOAH anklagar norske sauebønder for å vere rovdyrfiendar, og bidreg slik til å motarbeide det norske, nær økologiske sauehaldet til fordel for importert industrisau frå blant anna New Zealand. Og no talar dei altså kvalen si sak. Eg blir forvirra. Vil NOAH heller ha lam smertefullt kastrert med gummistrikk rundt bjellene enn norsk økosau? Tydeligvis. No også kval, og kval er eg einig med. Men likvel. Keep it real, eller forhold deg til virkeligheten som ein seier på godt norsk. Norske forbrukarar kjem ikkje til å slutt

Eg siterer Klassekampens redaktør Bjørgulf Braanen: Tofrontskrigen Klassekampen - 11.08.2009 Det er på tide å åpne «den tredje front» i kulturkampen. AV BJØRGULV BRAANEN Utdrag "Og jeg forstår ikke den nærmest refleksstyrte motstanden enkelte på venstresida har mot evolusjonspsykologi og annen biologisk forskning. Ny viten bør jo tas imot med jubel, ikke bare fordi det kan gi oss ny innsikt, men fordi dette er interessante og morsomme temaer. Diskusjonen om hvordan denne typen viten skal forstås fortsetter jo, men en venstreside som motsetter seg ny kunnskap, har vi liten bruk for. Eller som vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes skrev her i avisa 8. juli: «Kulturkampen har aktualisert et problem som venstresida lenge har slitt med: forholdet til kunnskap. (...) God vilje er ikke nok, uten kunnskap kan den gode viljen bli livsfarlig». Venstresida vil ikke bare tape kulturkampen, men alle kamper, hvis den velger å satse på stigmatisering og synsing i stedet for kunnskap og realisme.

Kronikk i Universitas.

Idag var eg ein tur innom utstillinga Øye til Øye - et nærmere blikk på hvaler som står på Litteraturhuset idag og imorgon. Kvalane er trua av kommersiell fangst. I desse dagar har også Bellonas Frederic Hauge vore ute i media og snakke om faren ved oljeutvinning i Lofoten: det kan komme til å true fleire artar av fugl dersom ein får utslepp. Det fell meg då inn at den største trusselen mot sjøfugl i norske havområder, er ikkje oljeutslepp, men fiskeindustrien, og då tenker eg på fiskeoppdrett. Fisk i fangenskap blir i stor grad fora med småfisk frå havet, og denne småfisken er også måken sin mat. Ergo fisker ein havet tomt for måkemat, og fleire artar av måke er i desse dagar trua. Klimakrise Nordsjøen (essayet har tidligare blitt publisert i Klassekampen, samt bygger på reportasjesaker frå Firda). Torske bestanden tar seg kanskje aldri opp igjen , og det blir meldt om total hekkesvikt for sjøfugl i heile Nordsjøområdet . I mellomtida stig temperaturen i takt med CO2-utsleppa. Dal